– NTNU belastes til bristepunktet
LUKK

- NTNU belastes til bristepunktet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 10. september 2015 kl. 10:09

Regjeringen har bestemt seg for at NTNU skal samles på én campus. Forskerforbundet frykter for arbeidsforholdene i lang tid fremover.

Fakta
<

I dag er NTNU i Trondheim fordelt på to campus. Da statsministeren, kunnskapsministeren og olje- og energiministeren besøkte Trondheim denne uken,  avslørte de at regjeringen har landet på å samle universitetet.

– Regjeringen går nå inn for en felles campus for NTNU på Gløshaugen. Dette er fremtiden for Norges største universitet, sa Erna Solberg i sin tale ifølge NRK.

– Det er den klart beste løsningen. Det vil gi bedre utnyttelse av lokaler, kortere avstander for studentene. Dette vil også gjøre dette til et mer attraktivt universitet internasjonalt. Nå er ambisjonen lagt, det er denne veien det går, men dette vil ta mange år å få på plass, sa Solberg videre.

Vi ser allerede at fusjonsprosessen tar mye kapasitet og fokus.

Ønsker cellekontorer

Det betyr at NTNUs campus på Dragvoll på sikt vil legges ned. Universitetsansatte og rektor Gunnar Bovim har uttrykt glede over beslutningen, men samtidig et sterkt ønske om at en eventuell flytteprosess gjennomføres raskt. Leder av Forskerforbundets lokallag på NTNU, Kristian Steinnes, er også glad for at NTNU skal samles.

– Dette er en god beslutning, som gir store muligheter både for de ansatte og for studentene, sier Steinnes til Forskerforum.

Forskerforbundet representerer rundt 1100 ansatte på universitetet, og er opptatt av at deres arbeidsforhold ivaretas mens flyttingen pågår.

– Vi ser betydelige utfordringer. Det er for eksempel ingen automatikk mellom samlokalisering og tverrfaglighet, men på samme tid ligger det mange muligheter til mer utvikling av samarbeid på tvers av fag og etablerte strukturelle og kulturelle rammer, sier Steinnes.

Steinnes, som selv er professor i historie ved NTNU, advarer allerede nå om at samlokalisering og nye bygg kan føre til dårligere arbeidsforhold dersom man ikke bruker nok ressurser på prosjektet.

– Vi er bekymret for at vi skal få for lite plass. Mange ansatte har behov for stabile, skjermede og forutsigelige arbeidsplasser i form av cellekontorer. Det er også viktig med gode undervisningslokaler. Samtidig vet vi at offentlige rammer for nye bygg er knappe. Det er viktig for de ansatte at vi får adekvate og gode arealer i de nye byggene.

Flytting og fusjon

Forskerforbundet er også bekymret for tiden det skal ta å flytte fra Dragvoll til Gløshaugen.

– Det har vært antydet en prosess på opp til 20 år. Det er vi ikke fornøyd med. Det kan bety en oppsplitting av fagmiljøer og uforutsigbarhet for de ansatte. Det kan også gå ut over hele NTNUs visjon om hva man ønsker å oppnå. Tidsrammen skaper betydelige bekymringer, men jeg har håp om at den kan endres.

Beskjeden om samlokalisering i Trondheim kommer samtidig som NTNU står midt i en omfattende fusjonsprosess med tre høyskoler. NTNU skal fra begynnelsen av 2016 være sammenslått med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Steinnes mener det både er fordeler og utfordringer knyttet til at flere store organisasjonsendringer kommer samtidig.

Sentrale myndigheter må ta et ansvar for at det gis rammer som ivaretar ansattes arbeidsbetingelser.

– Det er to veldig ressurskrevende prosesser. Vi ser allerede at fusjonsprosessen tar mye kapasitet og fokus, og det samme gjelder samlokalisering. Samtidig er det mulig at disse to prosessene har fordel av å gå parallelt. Fysisk lokalisering og faglig organisering er gjensidig avhengig av hverandre.

En av fordelene Steinnes peker på er at samlet campus i Trondheim kan utvikles under ett når Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU fusjoneres.

– Men disse prosessene belaster organisasjonen til bristepunktet. Vi frykter at det skal gå ut over den faglige utviklingen og ikke minst arbeidsbetingelsene for de ansatte i lang tid.

– Regjeringen har et betydelig ansvar

Selv om regjeringen har gått ut med at NTNU skal samles rundt Gløshaugen, er detaljene fortsatt uavklarte. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Universitetsavisa at regjeringen vil vurdere flere hensyn.

– Tidsaspektet, økonomien og alt annet er det vi må se på fremover. Metier har vektlagt det samfunnsøkonomiske i sin rapport. Dette må veies opp mot andre hensyn, sier Isaksen.

Kristian Steinnes understreker både regjeringens og institusjonsledelsens ansvar for å ivareta de ansatte i prosessen.

– Ledelsen ved institusjonene, men også sentrale myndigheter, har et betydelig ansvar for å ivareta at dette skjer på en forsvarlig måte. Det er en sentralt initiert prosess, så da må også sentrale myndigheter ta et ansvar for at det gis rammer som ivaretar ansattes arbeidsbetingelser og gir muligheter for faglig og administrativ utvikling gjennom disse krevende prosessene.