Publisert 6. februar 2015 kl. 08:58
– Jeg mener regjeringens forslag er segmenterende fordi det er en delvis reform, sier forskningsleder i Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) Ann Cecilie Bergene.
Torsdag 5. februar presenterte hun rapporten «Når unntaket blir en del av regelen» på Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten som er gjennomført av forskere ved Afi, gir en kunnskapsoversikt over forskning på midlertidige ansettelser. Rapporten er finansiert av midler fra NAVs program for forskning og forsøksvirksomhet (FARVE) som er gitt til hovedorganisasjonen Unio.
Ett av spørsmålene i rapporten er om bruk av midlertidige stillinger kan være inkluderende, ved at flere blir inkludert i arbeidsmarkedet, eller segmenterende, som kan innebære at midlertidig ansatte ikke kommer seg videre inn i fast stilling, en såkalt innelåsende effekt.
– Forslaget er segmenterende fordi man sier at man skal ha ett sett med reguleringer for de som er i fast stilling, og så skal man ha andre regler for de som ikke er i arbeid eller i midlertidig arbeid. I seg selv er slike delvise reformer segmenterende – man deler arbeidsmarkedet i to – en kjerne og en periferi. Om det innebærer at folk blir låst inne i midlertidige ansettelser eller ikke, vil nok avhenge av en del andre forhold, blant annet hvordan det går med norsk økonomi. At enkelte grupper vil oppleve en innelåsende effekt, er det en del studier som viser, sier Bergene til Forskerforum.
Størst springbrett i Norge
Bergene viste særlig til en norsk doktorgradsavhandling av Jørgen Svalund, som sammenlikner de nordiske arbeidsmarkedene. Stillingsvernet er ulikt regulert i Norden. Mens Norge har et regime med sterkt stillingsvern for fast ansatte og liten adgang til å ansette midlertidig, har Danmark et svakt stillingsvern for fast ansatte og stor adgang til å ansette midlertidig. Sverige og Finland har såkalte blandede regimer med sterkt stillingsvern for fast ansatte og stor adgang til å ansette midlertidig. Forskjellen viser seg i overgangen fra arbeidsledighet til jobb, og fra midlertidig arbeid til fast arbeid. I begge tilfeller ligger Sverige og Finland på bunn. Norge har det mest inkluderende arbeidsmarkedet, ifølge studien.
– Det er i retningen til Sverige og Finland at den norske regjeringen ønsker å gå. Det studien finner er at Sverige og Finland har den høyeste overgangsraten fra arbeidsledighet til midlertidig ansettelser, men hvis du tar med faste ansettelser og ser på overgang fra arbeidsledighet til arbeid totalt, kommer Norge ut med den høyeste overgangsraten, fulgt av Danmark, med Sverige og Finland på bunn, sier Bergene og legger til:
– Det samme gjelder overgangen fra midlertidig til fast jobb. Norge har høyest overgang, altså at det er størst springbrett til fast jobb i Norge, igjen fulgt av Danmark, med Sverige og Finland på bunn. Å kombinere sterkt stillingsvern og inkludering i arbeidslivet er altså ikke en umulighet. Avhandlingen konkluderer med at det er det mest inkluderende å ha sterkt stillingsvern for midlertidig og fast ansatte. Paradoksalt nok følges Norge av Danmark der det er svakt stillingsvern for begge. Men der er det viktig å understreke at overgangen fra arbeid til arbeidsledighet til høyere i Danmark enn Sverige og Finland. Danmark har en større fleksibilitet inn og ut av arbeid.
– Er det noen fordeler med det?
– Det kommer an på hva man har lyst til å finansiere. Om man heller vil finansiere en permanent gruppe som ikke får seg arbeid eller om man vil finansiere det å hele tiden finne nye jobber til en og samme arbeidstaker. Noen vil hevde at det siste er dyrere.
Leder av Unio, Anders Folkestad, var selv til stede under presentasjonen av rapporten. Han mener den gir grunnlag til å kritisere regjeringens forslag.
– Selv om rapporten peker i ulike retninger, syns jeg det er god grunn for å si at regjeringen gjennomfører et risikoprosjekt som er helt unødvendig. Det er både en risiko for samfunnet og sysselsettingen, men også for individet som kan risikere å bli resirkulert og ha en løs tilknytning til arbeidslivet. Norge har per i dag det beste regimet, bedre enn Sverige og Finland, sa Folkestad.
Midlertidighet blir hovedregelen
Ann Cecilie Bergene ønsker selv ikke å komme med noen anbefalinger til politiske myndigheter på bakgrunn av rapporten. Til det er det for få entydige funn, mener hun. Samtidig konkluderer rapporten med at forskningen rundt midlertidighet er svært politisert og preget av ideologiske dragkamper. Det eksemplifiseres i rapporten nettopp med at den norske regjeringen foreslår endringer som i andre nordiske land har vist seg å være mindre inkluderende.
– Men vi reiser noen problemstillinger som vi er nødt til å forholde oss til, sier Bergene.
– Det viktigste er nok å få til en åpenhet, ærlighet og gjennomtenkning av at man nå gjør unntaket til en del av regelen. Noe som før var ment å gi en fleksibilitet når arbeidets natur tilsa det, skal nå bli en del av normalen. Alle yrker, alle bransjer, alle stillinger skal kunne i ett år besettes av midlertidig ansatte før man går over i fast ansettelse. Da blir midlertidig ansettelse regulert som en del av hovedregelen som de sier at de ønsker, sier Bergene.
Ann Cecilie Bergene vil også delta på Forskerforbundet ved Universitetet i Oslos vintersymposium tirsdag 10. februar på Nasjonalgalleriet. Der vil hun snakke mer om midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren, og hvordan sektoren har normalisert midlertidighet gjennom å akseptere postdoktorstillinger.
