Publisert 30. mai 2024 kl. 10:04
Profesjonsutdanningene er i støpeskjeen når Stortinget i dag behandler forslagene i regjeringens profesjonsmelding. Der beskrives en ny kurs for utdanningene for lærere, ingeniører og flere helse- og sosialprofesjoner.
The government signals changes to the education of teachers, engineers and health professionals in its new white paper on programmes of professional study. According to Minister for Research and Higher Education Oddmund Hoel, these programmes have become too academic and there should be more emphasis on practical experience. It will also be easier for experienced professionals without a research background to become associate professors.
The white paper has received a mixed reaction. Many think that Hoel’s portrayal of reality is inaccurate. Christian Thue Bjørndal at the Norwegian School of Sports Sciences says that making a sharp distinction between theory, practice and different types of knowledge is old fashioned. Tore Rokkan, head of Dosentforeningen, thinks there should be more focus on innovation in the field of practice. Bård Knutsen at NTNU is more positive than the hardest critics, but says that knowledge should be made more relevant for student teachers, not less academic.
− Gjennom en lang utvikling har erfaringskunnskapen kommet for mye i bakgrunnen for den forskningsbaserte kunnskapen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.
Han mener at pendelen har svingt for langt i retning akademisering. Hoel vil at profesjonsutdanningene skal styrke sin egenart og legge mer vekt på erfaringer fra praksis. Det skal bli lettere for fagfolk med praktisk erfaring fra yrket, men uten bakgrunn fra forskning å bli ansatt som førstelektor ved for eksempel lærer- eller sykepleierutdanningen.
Hoel lover også økt handlingsrom for fagmiljøene og vil vurdere flere tiltak for å styrke praksisperioden i utdanningsløpene. Han kobler endringene med andre grep regjeringen tar, som å redusere kravet til antall doktorgradsprogrammer for å kunne kalle seg universitet.
Meldingen har fått blandet mottakelse. Flere mener at Hoels virkelighetsbeskrivelse er helt feil. Førsteamanuensis Christian Thue Bjørndal ved Norges idrettshøgskole (NIH) er blant dem.
− Å skulle skille skarpt mellom teori og praksis og at det er ulike typer kunnskap, er gammeldags. Det finnes gode forskere, og det finnes dårligere forskere. Det finnes gode praktikere, og det finnes dårlige praktikere, sier Bjørndal.
Sammen med sin NIH-kollega Lars Harald Eide har han i et leserinnlegg i Forskerforum skrevet at profesjonsmeldingen er på ville veier. Bjørndal beskriver det å bevege seg bort fra forskningsbasert utdanning som å gå tilbake til steinalderen.
Bjørndal snakker ut fra erfaring som både lærer, trener og forsker, og mener at utfordringen er å legge til rette for mer praksisnær og profesjonsrettet forskning.
− Skal du styrke profesjonsutdanningene, bør du styrke muligheten til å forske på profesjonsfeltet, sier han, og frykter at meldingen vil trekke i motsatt retning.
Bjørndal mistenker også departementet for å ønske seg ordninger som er billige i drift, ved å øke andelen ansatte på profesjonsutdanningene som har redusert forskningstid.
Tore Rokkan er leder for Dosentforeningen, en interesseforening som skal styrke førstelektor- og dosentstillinger som karrierevei. Disse stillingene kan få et løft med den nye profesjonsmeldingen.
Foreningen støtter flere av grepene som dagens regjering har gjort i kunnskapssektoren. Rokkan synes imidlertid at den nye meldingen ikke har truffet spikeren på hodet. Han mener at den burde tydeliggjøre betydningen av utviklingsarbeid og innovasjon i møte med praksisfeltet.
− Vi opplever ikke at meldingen finner den tredje posisjonen hvor man omsetter forskning og vitenskapelig arbeid til yrkesfeltet og samfunnets behov. Vi har prøvd å argumentere for et bredere begrep om forskning og utvikling og at dette skjer på forskningsmessige premisser, sier han.
Rokkan avviser at profesjonsutdanning skal være enten praksis eller teori, og mener at regjeringen står i fare for å havne i motsatt grøftekant ved å legge rattet for tungt mot praksis. Han kritiserer meldingen for å være tynn når det gjelder å legge en helhetlig ramme rundt de ulike forslagene.
− Det er behov for en diskusjon om hvordan høgskolene og universitetene kan komme tettere på praksis uten å slutte å være vitenskapelige institusjoner, sier han.
I verste fall frykter han en splitting av miljøene på profesjonsutdanningene ved at de som står i førstelektor/dosent-stigen kan bli skilt fra akademisk utvikling.
NTNU er et av universitetene som har satset tungt på gjensidig samarbeid mellom skole og lærerutdanning. Bård Knutsen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og faglig leder for Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim.
Han er mer velvillig innstilt til regjeringens ambisjoner enn de hardeste kritikerne, men mener at det gjerne kunne vært tydeligere i meldingen hva som legges i begrepet praksisnært.
− Fra mitt ståsted handler det om å gjøre kunnskapen relevant for de kommende lærerne. Det trenger ikke bety at det skal være mindre akademisk, sier Knutsen.
Han viser til arbeidet som gjøres i Trondheim for å bygge ned skiller mellom skole og universitet, blant annet gjennom å bruke gjensidig hospitering og kombinerte stillinger. Han mener at det allerede er et godt spillerom for utvidet samarbeid på felles premisser. Samarbeidet omfatter også felles forskningsarbeid.
− Vi forsker sammen med skolene på hvordan vi kan styrke lærerutdanningen, og hvordan vi sammen kan få en bedre skole, sier Knutsen.
Samtidig med profesjonsmeldingen la regjeringen også fram en stortingsmelding om opptakssystemet til høyere utdanning. Denne meldingen omfatter all høyere utdanning, ikke bare profesjonsutdanningene. Her foreslås det blant annet å ta bort krav om karakteren 3 i matematikk for opptak til sykepleier. Det åpnes også for dispensasjon for karakterkrav til lærerutdanning.
Les også:
