Publisert 14. februar 2025 kl. 14:33
Fredag ble tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) lagt fram. Det regnes ofte som startskuddet for lønnsoppgjøret. LO skal i neste uke vedta sine krav for oppgjøret, og deretter kommer Unio og de andre hovedsammenslutningene.
Sæther er klar på at kravet er å redusere lønnsgapet til privat sektor, men også at ansatte ved universiteter og høgskoler ikke skal sakke etter andre statsansatte. Han sier dette om årets oppgjør:
− Vi skal ha en solid reallønnsvekst. Det er også viktig at vi kommer inn i et løp der vi kan begynne å redusere lønnsgapet mellom universitets- og høgskoleutdannede i staten og i det private, sier Sæther.
Han er både leder for Unio stat, der flere utdanningsgrupper i staten inngår, og leder for Forskerforbundet.
− For Forskerforbundets medlemmer har det vært et problem at de ikke får tatt ut det de skal i lønnsglidning, sier Sæther til Forskerforum.
Tillegg som gis utenfor de ordinære lønnsforhandlingene inngår i lønnsglidningen. Sæther mener institusjoner som ligger under Kunnskapsdepartementet, inklusive universiteter og høgskoler, her sakker etter andre deler av staten. Han sier at om man ikke får gjort noe med dette, så vil Forskerforbundets medlemmer i praksis «bare være med på å finansiere lønnsvekst for andre statlige sektorer.»
− Dette er et langsiktig arbeid. Vi kan ikke vente noen store endringer i inneværende år. Det viktige for oss er å komme i en bedre dialog med lederne ved universiteter og høgskoler slik at vi kan få en felles forståelse av utfordringene i sektoren, sier han.
Sæther sier at dette er noe forbundets medlemmer også i andre tariffområdet vil tjene på.
− Vi har også medlemmer i de øvrige tariffområdene, blant annet Abelia, Virke og Spekter. For dem gjelder det at det generelle lønnsnivået i de ulike sektorene påvirker hverandre, sier han.
TBU-tallene forventer prisvekst i år på 2,5 prosent (konsumprisindeks). Det er nedgang fra 3,1 prosent i fjor.
Statsansatte utenfor Forsvaret hadde en lavere lønnsvekst enn industrien, kommunene og sykehusene i fjor. Samlet lønnsvekst for staten er beregnet til 5,4 prosent, men trekkes ansatte i Forsvaret fra, blir lønnsveksten i resten av staten på 4,9 prosent.
At Forsvaret tar en stor andel av lønnsveksten i staten har vært en tendens i flere år. Forskjellen på lønnsveksten i Forsvaret og resten av staten var noe høyere i 2024 enn året før. Tallene for staten omfatter ikke helseforetakene, som er på et annet tariffområde.
Dette er TBUs foreløpige tall for lønnsvekst i 2024. Slik var lønnsveksten for ulike grupper:
Det er de foreløpige tallene for lønnsvekst som nå er lagt fram. De endelige tallene kommer seinere i år. Tallene gir et helt annet bilde for lønnsutviklingen i 2024 enn i 2023. I 2023 var staten lønnsvinner.
Unio og Akademikerne var i streik i staten i fjor. TBU har beregnet inn forventet lønnsvekst til Unio- og Akademikerne-medlemmer, selv om dette ennå ikke har vært utbetalt.
− I staten er streiken i fjor et stort tema. Når jeg sier at det har vært en lønnsvekst på 5,4 prosent, så har man tatt hensyn til etterbetalingene, sa utvalgsleder Geir Axelsen da han la fram rapporten.
Streiken dro ned lønnsveksten i staten med 0,2 prosent. Dette er fordi medlemmer i Forskerforbundet og andre Unio-forbund vil få utbetalt lønnstillegg for 2024 med virkning fra 5. juni. Det var da regjeringen stoppet konflikten gjennom tvungen lønnsnemnd. Tilsvarende får medlemmer i Akademikerne virkningstidspunkt 2. juni, da deres streik ble stoppet.
Uten streik hadde 1. mai vært datoen ny lønn ble beregnet fra.
− Når det er streik, og det samme så vi da lærerne streiket året før, så påvirker det iverksettingstidspunktet for de tilleggene som avtales. Senere iverksettingstidspunkt gir nødvendigvis noe lavere gjennomsnittslønn det året, forklarte Axelsen.
Siden tallet er en gjennomsnittsberegning for alle statsansatte, også de som ikke var i streik, kan den virkningen for Unio og Akademikerne være høyere enn 0,2 prosent.
TBU fastslår at de fleste nordmenn i arbeid satt igjen med økt realinntekt i fjor. Også etter skatt er regnestykket positivt. De anslår at gjennomsnittsnordmannen satt igjen med 2,4 prosent mer i fjor når skatten er betalt. Tallet for statsansatte er her 2,2 prosent.
Uavhengig av TBU presenterte Unio denne uka tall som viser at ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor ligger langt bak privat sektor. Tallene viser at langtidsutdannede i industrien er lønnsvinnerne.
Ifølge Unios tall hadde ansatte i staten med inntil fire års høyere utdanning en gjennomsnittlig inntekt i 2024 på 722 000 kroner. Ansatte med en tilsvarende utdanning i industrien hadde en årlig snittinntekt på 864 000 kroner.
Lønnsgapet er på 142 000 kroner i året.
Unio har også undersøkt lønnsnivået for ansatte med mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning. Her ligger ansatte i staten 159 000 kroner under gjennomsnittet i industrien.
Samtidig utgjør ansatte med høyere utdanning en mye større andel av de ansatte i staten enn i andre deler av samfunnet. I staten har 73 prosent universitets- og høgskoleutdanning, mens den tilsvarende andelen i industrien er 24 prosent.
I beregningene for gjennomsnittslønn er lønn for deltidsansatte omregnet til lønn tilsvarende heltids ansettelse.
Se også:
