Publisert 20. desember 2012 kl. 10:22
Landets universiteter og høyskoler forvalter mange historiske bygninger, som Urbygningen på Ås.
Høyres Svein Harberg krever strakstiltak for å redde universitets- og høyskolebyggene. Foto: Høyre
Bevilgningene må økes, om vedlikeholdskostnadene ikke skal gå ut over utdanning og forskning, medgir Kristin Halvorsen.
– Det viktigste Riksrevisjonens rapport avdekker, er mangelen på et system for oppfølging av vedlikehold for denne bygningsmassen. Det er noe som statsråden umiddelbart bør ta fatt i.
Det sier Høyres Svein Harberg i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Universitetsavisa.
Dårlig teknisk stand
I Stortingets spørretime onsdag, ba han Kristin Halvorsen gjøre strakstiltak i forhold til vedlikeholdsetterslepet i sektoren. Bakgrunnen var at Riksrevisjonen forrige uke la frem en rapport som viser at 74 prosent av de statlige høyskolenes bygninger har symptomer på dårlig teknisk tilstand. Det samme gjelder for 40 prosent av bygningene som universitetene forvalter.
Deler av bygningsmassen i UH-sektoren har så dårlig teknisk standard, at byggene har problemer med å holde seg til lover og forskrifter, skriver Universitetsavisen.
Også Fremskrittspartiets representant Tord Lien har presset statsråden på spørsmål om bygningsmassens tilstand i universitets- og høyskolesektoren. I et skriftlig spørsmål til Kristin Halvorsen for en uke siden, ba Lien om å få innsikt i Kunnskapsdepartementets liste over prioriterte bygningsprosjekter. Han refererte til en uttalelse fra Halvorsens tale under Forskerforbundets forskningspolitiske seminar tidligere i høst. Halvorsen sa at «Det er en ‘hemmelig’ liste som vi ikke har særlig offentlighet rundt, men jeg tror vi tåler en større åpenhet rundt prioriteringsrekkefølgen.»
Vil følge opp med tiltak
Uten å svare på hvordan denne listen ser ut, gjentar hun i sitt svar at det er behov for større åpenhet rundt prioriteringen av byggeprosjektene.
I Stortingets spørretime gikk hun mer detaljert til verks og gikk langt i å si at det er for lite penger over statsbudsjettet til vedlikehold av universitets- og høyskolebygningene.
– Det er helt riktig at vi har en utfordring med å løfte den tekniske tilstanden på bygninger for statlige universiteter og høyskoler, medga statsråden i sitt svar til stortingsrepresentant Harberg. Hun anerkjente også de kulturhistoriske hensyn som må tas i ivaretakelsen av verneverdige bygg som flere av universitetene og høyskolene besitter.
– Regjeringen har satt i verk tiltak for å bedre tilstanden gjennom større rehabiliteringsprosjekter, og jeg vil følge opp Riksrevisjonens rapport med tiltak på styringssiden. I tillegg vil jeg framheve innsatsen ved institusjonene, som har økt betydelig de senere årene, sa Halvorsen som særlig trakk frem den omfattende rehabiliteringen av sentrumsbygningene til Universitetet i Oslo og den kommende rehabiliteringen av Urbygningen og videre utbygging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Må øke bevilgingene
Statsråden la også til at hun vil legge vekt på at institusjonene skal ha gode styringsdata, behovsvurderinger og langsiktige vedlikeholdsplaner. Dette er neppe nok til å gjøre de grepene som trengs. Bare ved de tre største universitetene er vedlikeholdsetterslepet på mangfoldige milliarder. Ifølge Universitetsavisa er utgjør vedlikeholdsbehovet ved NTNU og Universitetet i Bergen en milliard kroner ved hver institusjon. Ved Universitetet i Oslo er vedlikeholdsbehovet beregnet å koste fire milliarder kroner. At slike summer ikke dekkes av gode styringsdata og vedlikeholdsplaner innrømmet også statsråden.
– Disse tiltakene er imidlertid ikke tilstrekkelige for å løse vedlikeholdsetterslepet, sa Halvorsen.
– De selvforvaltende institusjonene har ikke nok midler til å håndtere alle vedlikeholdsarbeider innenfor eksisterende budsjettrammer. Dersom institusjonene skal bruke mer av budsjettet til vedlikehold og oppgradering, vil det gå på bekostning av kjerneaktivitetene utdanning, forskning og formidling. I årene som kommer, må det derfor arbeides målrettet for å øke bevilgningene til dette formålet, for å sikre verdibevarende vedlikehold og nødvendig oppgradering av bygningene.
