Aldri før har flere utenlandske statsborgere tatt doktorgrad i Norge. Er i flertall innenfor flere fagområder.
LUKK

Aldri før har flere utenlandske statsborgere tatt doktorgrad i Norge. Er i flertall innenfor flere fagområder.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 5. april 2022 kl. 10:31

Andelen utenlandske statsborgere som tar doktorgrad i Norge er mer enn tredoblet siden år 2000. Utenlandske statsborgere sto i fjor for 44 prosent av disputasene.

Det går frem av en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem tirsdag.

Tallene viser at:

  • I år 2000 utgjorde de utenlandske statsborgerne 13 prosent av de nye doktorene.
  • De siste fem årene har andelen ligget på rundt 40 prosent.
  • I 2021 var andelen den høyeste noensinne. 44 prosent av de nye doktorene var utenlandske statsborgere.

Det var nær 700 personer med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad i Norge i 2021, som altså er det høyeste tallet noensinne.  Av disse kommer vel halvparten fra Europa. Tyskland utgjør en betydelig andel av denne gruppen. Kandidater med statsborgerskap fra land i Asia utgjør også en stor andel av de utenlandske doktorene. I 2021 gjaldt dette 200 personer, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerska, skriver SSB.

Grafikk: SSB

Siden 2010 har personer med statsborgerskap fra land i Europa utgjort en økende andel av de nye doktorene i Norge. Samtidig har andelen med norsk statsborgerskap gått ned.

Grafikk: SSB

Utenlandske doktorer er i flertall innen flere fagområder

Hvor stor andel av de nye doktorene som har utenlandsk statsborgerskap, varierer mellom fagområdene. Innen flere fagområder var de i flertall:

  • Utenlandske statsborgere utgjorde 63 prosent av doktorene innen matematikk og naturvitenskap.
  • Det var 60 prosent utenlandske doktorer innen teknologi.
  • Andelen var også høy innenfor landbruksfag og veterinærmedisin (61 prosent).

Innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er andelen utenlandske doktorer lavere, mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene i 2021.

Det er ikke noe særnorsk fenomen at andelen utenlandske doktorer vokser, skriver SSB. I de andre nordiske landene finner vi den samme utviklingen. Både Sverige og Danmark ligger på nesten samme nivå og følger den samme utviklingen som i Norge. I Finland er det også en økende andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad, men der har nivået ligget lavere enn i de andre nordiske landene over tid.

Les også:

Her er forskerne som publiserer mest i Norge