Det går frem av en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem tirsdag.
Tallene viser at:
Det var nær 700 personer med utenlandsk statsborgerskap som avla doktorgrad i Norge i 2021, som altså er det høyeste tallet noensinne. Av disse kommer vel halvparten fra Europa. Tyskland utgjør en betydelig andel av denne gruppen. Kandidater med statsborgerskap fra land i Asia utgjør også en stor andel av de utenlandske doktorene. I 2021 gjaldt dette 200 personer, der mange hadde kinesisk, indisk eller iransk statsborgerska, skriver SSB.
Siden 2010 har personer med statsborgerskap fra land i Europa utgjort en økende andel av de nye doktorene i Norge. Samtidig har andelen med norsk statsborgerskap gått ned.
Hvor stor andel av de nye doktorene som har utenlandsk statsborgerskap, varierer mellom fagområdene. Innen flere fagområder var de i flertall:
Innenfor humaniora og kunstfag, medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er andelen utenlandske doktorer lavere, mellom 29 og 36 prosent innenfor de tre fagområdene i 2021.
Det er ikke noe særnorsk fenomen at andelen utenlandske doktorer vokser, skriver SSB. I de andre nordiske landene finner vi den samme utviklingen. Både Sverige og Danmark ligger på nesten samme nivå og følger den samme utviklingen som i Norge. I Finland er det også en økende andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad, men der har nivået ligget lavere enn i de andre nordiske landene over tid.
Les også:
