Totalt ble det rapportert 29 167 vitenskapelige publikasjoner i 2022. Dette er en nedgang på 6,5 prosent fra 2021, der det ble rapportert 31 072 vitenskapelige publikasjoner. Tallet er imidlertid høyere enn i 2020.
Nedgangen gjelder nesten alle områder.
Universitets og høyskolesektoren rapporterte 25 356 vitenskapelige publikasjoner mot 26 834 i 2021. Blant forskerne i helseforetakene var resultatet 4 933 i fjor mot 5 184 i året før. Forskningsinstituttene registrerte 5 842 vitenskapelige publikasjoner i fjor og 6 155 i året før.
Men et sted, er det økning.
Ved museene ble det registrert 79 publikasjoner i 2022, mot 59 året før. I 2022 var det også flere museer som tok i bruk Cristin, det nasjonale systemet for forskningsregistrering, sammenlignet med året før.
I perioden 2018 til 2021 vokste publiseringspoengene jevnt og trutt. Professor Anne Kristine Børresen, leder av Det nasjonale publiseringsutvalget, antar at det er pandemien som har slått inn på publiseringsstatistikken for 2022. Utvalget er rådgivende organ for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
– Nedgangen kom først i 2022 fordi det tar tid å publisere ny forskning. Hypotesen om at det er en pandemieffekt vil kunne sjekkes senere i år ved å sammenligne med andre land i de internasjonale datakildene Scopus eller Web of Science, sier Børresen i en pressemelding fra HK-dir.
Kvinneandelen øker sakte, men sikkert. I 2022 står kvinnelige forskere for 37 prosent av publiseringspoengene ved både private og offentlige institusjoner.
– Vi ser at økningen er særlig markant ved private institusjoner. I 2018 sto kvinnelige forskere for 30 prosent av publiseringspoengene ved private institusjoner, i 2022 står de for 37 prosent. Det er en gledelig utvikling, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.
HK-dir har ansvar for Register over vitenskapelige publiseringskanaler, også kalt Kanalregisteret, som gir en oversikt over vitenskapelig publisering blant annet ved norske forskningsinstitusjoner.
Les også:
