Publisert 30. mai 2014 kl. 09:48
– Det er et taktskifte frem til 10-års ansiennitet, sier seksjonsleder i Forskerforbundet Jorunn Solgaard.
Nok et lønnsoppgjør uten justeringsforhandlinger. Det frustrerer mange i Forskerforbundet som har sett på justeringspott som en mulighet til å heve grupper som henger etter i lønnssystemet. Flere har pekt på avstanden mellom lektorer i universitets- og høyskolesektoren (UH) og lektorer i skoleverket. Lektorer i UH hører til lønnsramme 25, som også inkluderer amanuenser, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer. Lønnsrammen kan føre til at en lektor i den statlige UH-sektoren tjener flere titusen kroner mindre enn lektorer i videregående skole, som tilhører kommunesektoren med KS som forhandlingspart.
– Staten lytter ikke
– Dette har vi gjentatte ganger tatt opp med staten, men de har ikke vært villig til å gjøre noe for vår gruppe. Det viser kanskje at KS legger større vekt på høyere utdanning enn staten, sier forhandlingsleder i Unio stat Sigrid Lem til Forskerforum.
Samtidig kan det være bevegelse på dette området. Ifølge seksjonsleder for Forskerforbundets tariffseksjon, Jorunn Solgaard, er det ikke alle grupper av lektorer i lønnsramme 25 som ligger etter skoleverket.
– De unge som kommer inn får den lønnen de skal ha, sier Solgaard.
Hun viser til tall for gjennomsnittlig lønn for lektorer i henholdsvis skoleverket og lønnsramme 25, fordelt på ansiennitetstrinn. Selv om spennet for lønnstrinn kan være bedre for ansatte i skoleverket enn i UH-sektoren, viser oversikten over faktisk lønn at de yngre UH-lektorene tjener bedre enn yngre lektorer på lavere trinn.
– Positivt marked for yngre
Nyansatte lektorer i universitets- og høyskolesektoren tjener i snitt 30 000 mer enn i skoleverket. Fra fire års ansiennitet minker avstanden til 17 000, og til 5 000 ved seks års ansiennitet. Ved åtte år har forskjellen snudd og lektorer i skolen tjener 2 700 mer enn lektorer i UH, og ved 10 år tjener skolelektorene 18 000 mer enn UH-lektorene. Det er særlig de eldste som opplever størst lønnsforskjell, med mellom 25 000 og 34 000 mindre i årslønn for lektorer i UH sammenliknet med lektorer i skoleverket. Solgaard tolker det som at det kan være endring på vei, men at det ikke nødvendigvis gagner de eldre, men kommende generasjon universitets- og høyskolelektorer.
– Det er et taktskifte frem til 10-årstrinnet. Der skjer det noe. Det ser ut som om det er et marked som virker positivt for de yngre, sier Solgaard.
