Publisert 30. juni 2023 kl. 10:44
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 4/23.
– Hva jobber du med for tiden?
– Jeg har en undervisningsstilling som høyskolelektor. I tillegg har jeg 20 prosent FoU-tid (forskning og utvikling). Akkurat nå holder jeg på med en artikkel om samiske klær og hvilken betydning det visuelle har i forbindelse med samiske festivaler og arrangementer.
– Faget ditt er duodji. Hva er egentlig det?
– Det er først og fremst samisk håndverk. Det innebærer kunst og alt som kan skapes. Jeg holder mest på med skinn og tekstil.
– Hva gjorde at du havnet i duodji-faget?
– Det er en veldig stor del av den samiske kulturen. Det er en hjertesak for meg å bevare den samiske kulturen, og jeg har vært særlig interessert i den visuelle delen av den.
– Hvorfor er det en hjertesak?
– Det er et vidt spørsmål, så det er vanskelig å forklare. Men jeg er jo same selv. Jeg kan si det så drastisk som at det er et eksistensielt spørsmål. Det er en tradisjon som vi har vokst opp med.
– Hvor lange tradisjoner har duodji som et akademisk fag?
– Vi har hatt duodji-fag siden 1990-tallet, men det var først i 2008 vi hadde det første kullet med bachelorstudenter.
– Noen faste spørsmål: Hvilken bok har vært viktigst for deg i ditt akademiske liv?
– Det må være artikkelsamlingen Duodjáris duojárat. Duddjon ealiha duodjedigáštallama (Håndverkere som jobber med samisk håndverk) av vår eneste duodji-professor, Gunvor Guttorm. Guttorm har lagt det akademiske grunnlaget for duodji, og jeg er privilegert som får være med på å bygge opp dette forskningsfeltet. Samlingen består av fire artikler som alle som jobber med duodji på et akademisk nivå, bør lese.
– Når tenker du best?
– Etter at jeg har vært på min arbeidsplass og truffet kollegaer. Det er da jeg får inspirasjon. Jeg jobber 50 prosent hjemmefra, så jeg sitter mye alene.
– Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?
– Det er åpent kontorlandskap, og jeg deler kontor med en kollega. Hvis det hadde vært heltid, så hadde det ikke vært optimalt. Man får ikke arbeidsro, og spesielt innen akademia trenger man den roen. Familien min bor ikke der arbeidsstedet er, så hjemmekontoret passer meg veldig godt.
– Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært?
– Noe som er litt mer praktisk, der jeg faktisk får undervist mer. I en akademisk stilling er det mye administrativt arbeid som spiser av tiden som egentlig skal gå til forskning og undervisning. Så jeg ville kanskje undervist på et lavere nivå.
– Har du noen ord til Ola Borten Moe til slutt?
– Budsjettene kuttes for alle høyere utdanningsinstitusjoner, og det går også ut over Samisk Høgskole. Samisk Høgskole er den eneste samiske høyskolen i Norge, og i hele Sápmi, så vi har et stort ansvar. Vi har vært nødt til å legge den samiske journalistutdanningen som skulle starte i høst, på is. Vi møter forventinger fra det samiske samfunnet som vi ikke kan oppfylle, fordi ressursene er for knappe. Kuttene gjør at vi blir hardt rammet, hardere enn større institusjoner, fordi vi allerede er små. Nå er vi redde, og jeg tror Ola Borten Moe har glemt oss.
Les også:
