Publisert 30. juni 2023 kl. 10:44
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 5/23.
– Hva gjør du som antikvar?
– Tar vare på Oslo by. Jeg er byråkrat og saksbehandler, og mandatet til Byantikvaren er å ta vare på de delene av byen som forteller ulike historier.
– Hva slags historier?
– Historien om Oslo by er blant annet middelalderruiner, gamle fabrikker, finere bydeler, arbeiderstrøk på Grünerløkka og Rodeløkka og masseutbyggingen av Groruddalen etter andre verdenskrig. På en måte er jeg alltid på jobb. Jeg oppsøker bygninger jeg har uttalt meg om. Jeg slutter aldri å forundre meg over det jeg ser og finner. Det er alltid en fortelling der.
– Er du fornøyd med det du ser?
– Nei, det er absolutt ting vi burde tatt vare på. Det er interessant at den tidligere plan- og bygningsetatsjefen lenket seg fast i Y-blokka etter først å ha innvilget delvis riving. Vår jobb er å sørge for at byen ikke får demens, at vi skjønner hva vi lever i.
– Hvor mye makt har egentlig Byantikvaren?
– Jeg er en liten byråkratrotte i det store systemet, men mye handler om at Byantikvaren både jobber for Oslo som kommune og fylkeskommune og er rådgiver for plan- og bygningsetaten. Vi er byens vaktbikkje. Vi passer på at minner ikke forsvinner. Når vi fjerner alle gamle bygninger, forsvinner minnene.
– Bor du i en gammel, verneverdig bygård selv?
– Selvfølgelig. Living the brand. Jeg bor i en jugendgård på Frogner. Det er trekkfullt og kjempegodt inneklima. Alt av vinduer, dører og tak er originalt. Kvaliteten er uovertruffen – fantastisk. Jeg elsker å gå i baktrappen – hvert eneste trinn er slitt ned, og jeg tenker på alle som har gått der før meg.
– Noen faste spørsmål. Hvilken akademisk bok har vært viktig for deg?
– Kunsten å bevare av Arne Lie Christensen. Den handler om hva vi tar vare på, og hvorfor, og ikke minst hvorfor det er viktig. Den diskuterer hvorfor man for 30 år siden tok vare på gårder fordi de var vakre, men hvorfor de droppet driftsbygninger. Man amputerer fortellingen hvis man tar vare på flotte gårder på Frogner, men ikke tenker at utviklingen av Groruddalen er viktig.
– Når tenker du best?
– Når jeg går, uansett om det er i gater eller i skogen. Jeg hører verken på radio eller podkast, jeg tømmer hodet.
– Hvordan ser kontoret ditt ut?
– Jeg har akkurat fått eget kontor. Der har jeg en plakat av en av mine store helter, Tintin. Da jeg var barn, lærte han meg å drømme om å oppdage verden, og da jeg ble voksen og flyttet til Frankrike, lærte han meg fransk.
– Hvis du skulle jobbet på en annen institusjon, hvor skulle det vært?
– Unesco i Paris. Jeg kunne gjerne tenke meg å jobbe med kulturminner internasjonalt. Jeg elsker gjenstander og bygninger som er fortellinger om mennesker. Det slutter aldri å fascinere meg.
– Byantikvaren er underlagt både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Har du noen ord til dine ansvarlige statsråder?
– Ta vare på historien bygningene forteller.
Les også:
