Publisert 10. april 2013 kl. 06:00
– SFF-bevilgningen har utgjort 15 prosent av vårt budsjett, sier Tone Tønjum.
– Hovedbildet er at vi har bygget sterke miljøer som videreføres i en eller annen form, sier vitenskapsdirektør i Forskningsrådet Anders Hanneborg.
De 13 første forskningsmiljøene som ble tildelt status som Sentre for fremragende forskning (SFF) for ti år siden, er nå avsluttet. Senterordningen er ment å bidra til kvalitetsheving av norsk forskning ved å satse særskilt på enkelte miljøer og gi dem en langsiktig bevilgning på opptil ti år. Forskningsrådet har foreløpig ikke fullført sluttrapporten for den første SFF-tildelingen, men informasjon som Forskerforum har hentet inn fra sentrene, tyder på at forskningsmiljøene i stor grad vil fortsette sin aktivitet. Ni av forskningsmiljøene fra den første SFF-runden ser ut til å fortsette, enten med lavere bevilgning og i noe mindre skala, eller som nytt SFF med nye problemstillinger. Resten avvikles og tas opp i vertsinstitusjonen eller omstruktureres til nye miljøer.
– Avgjørende tildeling
– Jeg tror det er laget permanent gode forskningsgrupper som vi vil se verdien av i norsk forskning i mange år fremover. Sånn sett oppfatter vi senterordningen som en suksessfull ordning. Det oppfatter også de som har evaluert ordningen underveis, sier Hanneborg.
Senter for matematikk for anvendelser (CMA) ved Universitetet i Oslo er ett av sentrene som vil fortsette sin aktivitet, om enn med lavere budsjett. Ved avslutningen av den første senterordningen opplyser Forskningsrådet at SFF-bevilgningen har utgjort i snitt 20 prosent av de 13 sentrenes totale regnskap. Resten av midlene er blitt hentet inn fra vertsinstitusjonene eller fra eksterne bidragsytere. Der enkelte sentre har hentet brorparten av midlene eksternt, har senterleder Ragnar Winther ved CMA opplevd SFF-tildelingen som avgjørende. Særskilt fordi matematisk forskning har vanskelig for å nå gjennom de store programtildelingene i Forskningsrådet.
– Det er for det meste frie prosjektmidler vi kan søke, så derfor har det betydd svært mye å ha SFF-bevilgningen. Midlene og tittelen har gitt oss muligheter til å hente inn eksterne midler. Det blir spennende å se om vi klarer det også som et tidligere SFF, sier Winther.
– For tidlig å konkludere
Hvorvidt SFF-ordningen har vært vellykket utover tiårsperioden, mener Winther er for tidlig å si.
– Det er først etter ti år at man kan se om det har hatt en avgjørende betydning. Det er lett å se at miljøene har opplevd en positiv effekt i disse ti årene, men ambisjonen må være at det skal være langsiktige effekter, sier han.
Ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap ved UiO jobber man nettopp for å sikre den langsiktige effekten av SFF-perioden. Senteret er ett av dem som skal omstruktureres og opphører å eksistere i dagens form. Ut fra senteret har det blitt dannet tre forskningsmiljøer som har sendt hver sin søknad om ny SFF-status, hvorav én gikk til finalen. Selv om ingen fikk ny tildeling, har Det medisinske fakultet valgt å satse på de tre gruppene som tre tematiske områder, som de kaller Scientific Excellence Research Thematic Areas (SERTA).
– Det er en genistrek av fakultetsledelsen. Man investerer så mye i slike SFF-søknader, så da er det positivt at vi kan få en merverdi av den innsatsen, både for forskerne, Forskningsrådet og for institusjonen, sier senterleder Tone Tønjum.
– Livet er mer enn SFF
Hver SERTA får en liten bevilgning i opp til ti år fremover, mens resten av midlene må hentes inn eksternt. Det bekymrer ikke Tønjum, som forteller at det opprinnelige senteret har omsatt for 1,15 milliarder de siste ti årene. SFF-bevilgningen har bare utgjort 15 prosent. Selv om hun gjerne skulle sett at søknadene gikk igjennom til nye SFF-bevilgninger, er hun fornøyd med utfallet.
– Vi er nå i en spennende reorienteringsfase. Vi kan velge og vrake i nasjonale og internasjonale kontakter. Vi har blitt motivert til å gå fra excellent til outstanding forskning. Vi har fått fram mange nye unge forskningsledere som har fått tro på seg selv og rom til kreativitet. Forskningen har fått et løft.
Om senterets oppløsning til tre nye satsingsområder lykkes, blir også Hanneborg i Forskningsrådet fornøyd.
– Det ville vært uheldig å bygge opp en sterk forskningsgruppe over ti år for at den så skal opphøre. Poenget er at vi skal skape varig endring, sier han og blir besvart med stor optimisme fra Tone Tønjum:
– Det er frydefullt å se hva vi har fått til, og vi griper begjærlig nye muligheter. Livet er mer enn SFF.
