Publisert 26. mai 2021 kl. 09:06
24. mai 2012 var det gule streikevester så langt øyet kunne se på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter at meklingen for ansatte i stat og kommune ikke førte fram, var streiken et faktum. Salen på Klingenberg kino i Oslo var stappfull av politifolk og høyskole- og universitetsansatte som møtte opp for å få siste nytt.
Men slike scener får vi ikke se i år, hvis det blir streik.
Unio vil ta ut 990 statsansatte i streik, blant annet ved Universitetet i Oslo, Oslomet, NTNU og Universitetet i Bergen, dersom det ikke blir enighet i meklingen i årets lønnsoppgjør i staten. Fristen går ut natt til torsdag.
Nå forbereder fagforeningene seg på en digital streik.
– Alle har planlagt for digitale oppstartsmøter. Dernest blir det et arbeid med å lage ulike markeringer og arrangementer, som i hovedsak vil være digitale. Men vi vil også se på mulighetene for noen fysiske arrangementer hvis vi får det til, sier nestleder i Unios konfliktberedskapsutvalg Andreas Christensen.
I Oslo kommer uansett alt til å foregå digitalt.
– Selvfølgelig blir det nytt og annerledes, sier Cecilie Wingerei Lilleheil, som er nestleder i lokalt konfliktberedskapsutvalg i Unio stat i Oslo.
Det blir ikke fysiske streikevakter ved arbeidsplassene. Lilleheil sier de vil forsøke å erstatte fysiske arrangementer med digitale. Tidligere har de for eksempel arrangert streikekafé på Chateau Neuf, der streikende har kunnet møtes over en kaffe, folk har kommet for å få svar på spørsmål og arbeidsgrupper har jobbet. Kanskje kan det overføres til digitale plattformer?
– Kunsten blir å fylle dette med noe som kan fungere digitalt. For eksempel ved at det er faste klokkeslett man kan logge seg på. Noen vil kanskje tenke at det er fint nok å komme i et sånt digitalt rom, ha litt program og gå i grupper og snakke sammen. Andre vil kanskje ha et mer fastsatt program, sier Lilleheil, som også er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.
Hun minner om at fagforeningene under en eventuell streik blir folks arbeidsgiver.
– Det er enormt dyktige folk vi tar ut, som vi vi da kommer til å sette i gang med ulike oppgaver.
– Hva slags oppgaver da?
– Det første jeg tenker er at vi må lage grupper for idemyldring. Hvem kan skrive kronikker, hvem kan fylle dette med annet innhold? Da vil det jo være noen som kan økonomi, noen kan kommunikasjon og noen som har kunnskap om rettigheter og plikter i en streik.
– Hva er den største utfordringen med en eventuell digital streik?
– Jeg tenker at det er den samme utfordringen som det er med hjemmekontor generelt. Å oppleve seg som en del av et fellesskap. Når man ikke kan møtes fysisk og stå med streikevest på, hvordan kan man da oppleve at du er med på noe som har betydning?
– Så å skape samhold kan bli en utfordring?
– Ja. Når man for eksempel deltar i et demonstrasjonstog i byen, er man sammen på samme sted og det skaper en følelse av å være del av noe som er større enn deg. Så det blir å skape den følelsen uten å være fysisk sammen.
– Det blir veldig spesielt, sier Belinda Eikås Skjøstad, som er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Det er jo en kamp om synlighet også under normale forhold, og det blir en ekstra utfordring nå. Man kan ikke gå nedover Karl Johan med store bannere. Man må finne en erstatning til det, og det i en tid der det er slitsomt nok med lange digitale møter, sier hun.
Andreas Christiansen i konfliktberedskapsutvalget til Unio tror de skal klare å holde engasjementet og streikeviljen oppe selv om folk ikke kan møtes fysisk.
– Jeg tenker at det er en jobb vi skal klare bra. Jeg vet at de som sitter på de digitale streikekontorene har klare ideer om hvordan man skal klare å skape engasjement digitalt.
Han legger til:
– Og så man ikke glemme at streik først er å legge ned arbeidet, og på den måten ramme arbeidsgiver. Det er det som er hovedformålet med en streik.
Les også:
