Guro Lind: – Det blir et krevende oppgjør
LUKK
Annonse
Annonse

Lønnsoppgjøret 2024:

Guro Lind: – Det blir et krevende oppgjør

Av Julia Loge

Publisert 31. januar 2024 kl. 09:44

Fagforeningene kvesser tariffargumentene sine før vårens lønnsoppgjør, og Forskerforbundets leder Guro Lind er forberedt på krevende forhandlinger.

– Det er ingen tvil om at det blir et krevende oppgjør til våren, sa Forskerforbundets leder og Unios forhandler i statsoppgjøret, Guro Lind, til avisen Altinget på fredag.

Hun kommenterte ønsket fra Regjeringen, KS, YS og LO om å forene alle fagforeningene i staten i en felles avtale, slik det var før Akademikerne brøt ut og Unio fulgte etter.

– Det som er det viktigste for oss er å ha en lønnsutvikling for våre medlemmer. Avtaler er jo bare et verktøy for å oppnå det, enten det er én eller to av dem. Så da kan man jo stille spørsmål med hva slags invitasjon staten har sendt ut for å lykkes med å få til en felles avtale, når de valgte i det forrige oppgjøret å finne sammen med LO og YS om en så utdanningsfiendtlig profil på lønnsoppgjøret, sier Lind til Altinget.

Spekter: – Svært høye lønnskrav

Samme dag kommenterte også arbeidsgiverforeningen Spekter det kommende lønnsoppgjør, med omtrent samme overskrift: – Et krevende lønnsoppgjør i 2024.

– Jeg tviler på om det vil være grunnlag for å benevne lønnsoppgjøret som «vårens vakreste eventyr» i 2024, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

Ifølge Bratten har virksomhetene i Spekter, som blant annet inkluderer helseforetakene, rapportert om krevende økonomi og vansker med å få tak i arbeidskraften de trenger.

– Samtidig registrerer vi at sentrale fagforeningsledd varsler svært høye lønnskrav. Nå er det viktig at partene i alle tariffområder tilpasser lønnsveksten til landets økonomiske situasjon for å sikre at ikke renter og priser øker ytterligere, sier Bratten.

Anslått lønnsvekst

Ingen av partene har presentert tall så langt, men statsbudsjettet anslår at lønnsveksten i år blir 4,9 prosent, Norges Bank anslår 5,0 prosent, og SSB har anslått 5,4 prosent lønnsvekst i år.

– Det som blir avgjørende i vårt oppgjør er hvilken ramme som settes i frontfagsforhandlingene, og hvordan dette følges opp særlig for funksjonærene i konkurranseutsatt sektor, sier Spekters sjeføkonom Stein Gerding.

– De fire siste årene har lønnsoppgjørene i industrien vært høyere enn den anslåtte rammen, noe som er problematisk for troverdigheten til systemet, fortsetter Gerding.

Fellesforbundet: Økt kjøpekraft og kronetillegg

Fellesforbundet, som går først ut i lønnsoppgjøret i frontfagsmodellen, vedtok sine krav tirsdag, og krever økt kjøpekraft.

– Tilbakemeldingene vi har fått er entydige. Etter år med høy inflasjon og et stadig tøffere rentenivå, er økte lønninger det aller viktigste for folk, slår forbundsleder Jørn Eggum fast til NTB.

Fellesforbundet ønsker dermed reallønnsvekst samt et ekstra kronetillegg til de lavtlønte.

– Folk kjøper melk og brød for kroner og øre, ikke for prosenter. Vi mener det mest rettferdige er at folk får økt lønnen i kroner. Når vi også krever tillegg for lavtlønte, bidrar dette til å skape mindre forskjeller mellom folk, sier Eggum.

Norsk Industri: Kan bli et anspent oppgjør

I mars møter Fellesforbundet Norsk Industri til forhandlinger. Norsk Industri, som er en del av NHO, la fram sin konjunkturrapport tirsdag, og den viser at industrien totalt sett forventer en vekst i eksport og omsetning. Omtrent en tredel av bedriftene forventer en vekst på ti prosent eller mer. Men det er flere usikkerhetsmomenter, blant annet kronekursen og prisveksten, understreker Norsk Industri.

– Vi har tilsynelatende en industri som går bra. Samtidig så vet vi at vi har underliggende innsatsfaktorpriser som øker mer enn det man greier å dytte videre for kunden. Det er litt stressende, sier fungerende administrerende direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri til NTB.

Han sier at dersom prisveksten blir høy får vi et mer anspent lønnsoppgjør.

– Det er grenser for hvor høye lønnstillegg vi kan ha, uten å fullstendig miste konkurransekraft. Hvis inflasjonen er litt lavere – som vi håper på – så har vi mer rom på å forene ønskene fra begge sider, sier Sunde til NTB.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. Unio vedtar årets krav 12. mars.

  • Les mer: