Av Julia Loge
Publisert 11. september 2018 kl. 15:14
Mens Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo (UiO) har tradisjon for å kreve mye til noen utvalgte medlemmer, har andre lokallag av Forskerforbundet pleid å kreve like store tillegg til alle som søker.
I det statlige lønnsoppgjøret ble lønnsøkningene fordelt med en halvpart til alle i det sentrale oppgjøret, mens den andre halvdelen skal fordeles i forhandlinger ute på den enkelte arbeidsplass. Det er disse forhandlingene som enten er i gang eller straks starter, for å nå i mål innen utgangen av oktober.
Fagforeningsmedlemmer som vil ha høyere lønn, kan søke sin lokale fagforening. Da blir de tatt med i kravet fagforeningen stiller til arbeidsgiverne når disse møtes til forhandlinger. Men det er det opp til de ulike fagforeningene hvilken strategi de velger og om de vil trekke fram enkelte grupper.
– Tradisjonelt har vi gitt så det monnet til enkelte, av den lille potten vi hadde, forteller Belinda Eikås Skjøstad, som leder Forskerforbundets forhandlinger ved UiO.
Det har betydd to eller tre lønnstrinn til de som har fått. Men det kan bli annerledes i år. Hele 59 millioner kroner skal fordeles mellom fagorganiserte i LO, Unio, YS og de uorganiserte ved UiO i år. Ifølge Skjøstad er det historisk stort. Siden den lokale potten er større og det sentrale tillegget mindre, kan det hende at de ikke følger tradisjonen, slik at flere kan få lønnsøkning.
– Dette kan kanskje virke inn på størrelsen av kravene, men her tar vi alltid en grundig og individuell gjennomgang før hvert oppgjør, og det gjelder også for visse grupper som erfaringsmessig har lite gjennomslag, utdyper Skjøstad.
Ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, kommer NTL, Forskerforbundet og Parat å kreve et generelt tillegg til nesten alle ansatte. I fjor fikk de tre organisasjonene gjennom et generelt prosentvis tillegg. Det ble godt tatt i mot, ifølge Mette Wik, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på NMBU.
– Aldri før har vi fått så mange positive tilbakemeldinger, sier hun til Forskerforum.
Wik mener at det er uheldig at en stadig større andel av lønnsoppgjøret skal fordeles lokalt og gjennom forhandlinger om enkeltpersoner. Når noen får mye, mens andre ikke får, er det noen som får reallønnsnedgang. Derfor var NMBUs generelle tillegg et forsøk på å ikke øke lønnsforskjellene ytterligere.
Nå vil de be om at fjordårets tillegg rundes av opp til et helt lønnstrinn. Og siden den lokale potten er så stor, har de likevel mye igjen til individuelle forhandlinger.
Kjell Erik Lommerud og Steinar Vagstad, som forhandler på vegne av Unio og Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, er mot både prosentvise og generelle tillegg. Foto: Julia Loge
De tillitsvalgte ved NMBU ligger tett opp mot ønsket fra Forskerforbundet, som ønsker at lønnsøkninger skal gis som hele lønnstrinn. Forskerforbundets forhandlingsleder ved Universitetet i Bergen (UiB), Kjell Erik Lommerud, støtter dette.
– Kronetillegg undergraver A-lønnstabellen, konstaterer Lommerud.
I fjor gikk Akademikerne vekk fra lønnstrinn og lønnstabell for sine medlemmer, og over til rene kronetillegg, og i år ønsket staten å fjerne dette for alle. Men for de tre fagorganisasjonene Unio, LO og YS, som forhandlet sammen i det statlige lønnsoppgjøret, var det viktig å beholde lønnstabellen. Lønnstabellen består av lønnstrinn fra 19 til 101, som angir brutto årslønn for dem som jobber i staten. For eksempel har en professor minimum lønnstrinn 69 og en seniorkonsulent minimum lønnstrinn 49, i årets avtale. Ett lønnstrinn er imidlertid ikke det samme kronebeløpet for alle. For hvis en av de lavest lønnede professorene rykker opp fra lønnstrinn 69 til 70, vil vedkommende få 12.400 ekstra i lønn. En gjennomsnittlig lønnet professor, som flyttes fra lønnstrinn 79 til 80 vil få nesten dobbelt så mye ekstra, 23.900 kroner.
For at ikke lønnstabellen skal bli undergravd, ønsker Lommerud at flest mulig skal komme ut av årets lokale forhandlinger med et hopp fra et lønnstrinn til det neste. Og siden det i år er en historisk stor lokal pott, kunne nesten alle de 600 ved UiB som har søkt om høyere lønn, fått ett lønnstrinn hver. UiB-forhandlerne kommer ikke til å be om et slikt generelt tillegg, men heller gå inn i forhandlinger om hver enkelt.
Det er med på å gjøre universitetene er unike i statlig sammenheng, fordi ingen andre steder er det så store lønnsforskjeller mellom to personer som har samme stillingstittel og arbeidsbeskrivelse, ifølge lokallagsleder ved Universitetet i Bergen (UiB), Steinar Vagstad.
– De best betalte tjener dobbelt så mye som de på bånn. Er du god, får du mer enn andre, men det må jo stoppe en gang, samstemmer forhandlingslederen fra samme lokallag.
Hovedtillitsvalgt ved NMBU er enig i at noen er flinkere til å forske eller undervise enn andre, men påpeker at det er vanskelig å finne objektive kriterier for å vurdere alle sider av arbeidet de ansatte gjør. Dermed får også helt andre faktorer spille inn, og hun skulle ønske minst mulig av lønnsoppgjøret gikk til tidkrevende, individuelle forhandlinger.
– Det er mye mer dissinsentiver enn insentiver i det lønnssystemet vi har, folk blir klar over at en på nabokontoret tjener mye mer, eller en nyansatt får mye høyere lønn. Da blir de misfornøyd og vi greier ikke å gjøre noe med det, sukker hun.
Skjøstad ved UiO forteller også at de jobber også med å utjevne forskjeller, for eksempel ligger ansatte ved Det humanistiske fakultet jevnt over lavt og Forskerforbundet vil heve lønnen deres.
– Her trengs det drahjelp fra arbeidsgiver og de andre partene. Ettersom tillegg ikke lenger gis sentralt med justeringsoppgjør, slik at grupper som henger etter gis opprykk, kan vi nå se en dreining mot at dette ansvaret legges over på institusjonene selv og de lokale forhandlingene, utdyper Skjøstad.
UiB-forhandlerne jobber for å få lokale minstelønnssatser, som for eksempel at en professor ikke kan ha lavere lønn enn lønnstrinn 77, selv om hovedtariffavtalen plasserer professorer i lønnstrinn 69 og oppover.
En faktor til som kan øke forskjellene er at noen søker om og får lønnsøkning ved hvert oppgjør, mens andre venter lenge mellom hver gang. Ved UiO er det rundt 600 av 2000 medlemmer som har søkt. UiBs forhandlingsleder sier at rundt halvparten av medlemmene har søkt. Han sier at de ikke stiller store krav til søknaden.
– Det holder å skrive at du søker for å komme med på listen over våre krav, sier utdyper Lommerud.
Men litt mer innsats øker mulighetene, ifølge Lommerud, fordi da er det lettere for dem å argumentere.
