Hjelp oss, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!
LUKK

Hjelp oss, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!

Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Publisert 25. november 2019 kl. 13:30

Eksamensbesvarelser viser at studentene ikke behersker norsk fagspråk godt nok. Fagfolkene på våre universiteter og høyskoler er de nærmeste til å hjelpe dem.

«Kari» er høyskolestudent og sitter på eksamen med oppgaven foran seg. Hun har forberedt seg godt, og nå skal hun vise hva hun har lært.

Selv om både forelesninger og pensum har vært på engelsk, velger «Kari» å besvare oppgaven på norsk. Men hva heter nå joint specialization på norsk? Eller bounded rationality? Mange av studentene synes det er vanskelig å finne norske faguttrykk. Derfor bruker de heller engelske uttrykk fra pensumtekstene i sine norske eksamensbesvarelser. Her er noe av det «Kari» skrev:

Mechanistic strukturer bruker individual specialization der organic strukturer har joint specialization. Managers evne til å velge det beste alternativet i en decision-making process svekkes av bounded rationality, opportunistic behaviour og specific assets.

Norsk og engelsk i salig blanding

Teksteksemplet fra «Karis» eksamensbesvarelse er autentisk. Det er hentet fra en undersøkelse som fagspråkforsker Marita Kristiansen gjennomførte for Språkrådet i 2019. Kristiansen undersøkte språket i 250 eksamensbesvarelser på et emne på bachelornivå ved en av våre høyere utdanningsinstitusjoner. Hele pensumet i emnet var på engelsk, og engelsk var undervisningsspråket, men studentene kunne velge om de ville skrive norsk eller engelsk på eksamen.

Undersøkelsen viser at tre av fire studenter valgte å skrive norsk i eksamensbesvarelsen. Som «Kari» syntes de det var lettere å bruke norsk. Men en tredel av dem som brukte norsk i de undersøkte besvarelsene, hadde en mengde engelske faguttrykk i tekstene sine.

Hvordan kan vi tolke resultatene fra undersøkelsen? Studentene kjenner ikke til det norske fagspråket på det feltet de studerer. Ansvaret for å finne fram til – kanskje til og med å lage – norske faguttrykk hviler ofte på studentene. Det er de som må gjøre jobben når underviserne ikke presenterer dem for de norske faguttrykkene og viser hvordan uttrykkene kan brukes i norske fagtekster. Studentene blir frustrerte og fortvilte når de sitter på eksamen og ikke vet hvordan de skal skrive fagtekster på sitt eget morsmål. Studentene selv har løftet fram problemstillingen, og studentenes interesseorganisasjon NSO kom høsten 2018 med en resolusjon der de understreket hvor viktig det er at studentene får tilgang til norsk fagspråk i utdanningen sin.

Ledelsen løper fra ansvaret

Universitets- og høyskoleloven pålegger norske universiteter og høyskoler et ansvar for å utvikle og holde ved like det norske fagspråket. Det er et ansvar de altfor ofte løper fra.

Norsk fagspråk er ikke bare noe studentene trenger når de skriver eksamen; det er et fagspråk de skal bruke når de kommer ut i det norske arbeidslivet. Om lag 90 prosent av studentene ved norske utdanningsinstitusjoner kommer til å jobbe i Norge og ha norsk som sitt viktigste arbeidsspråk. Derfor mener Språkrådet at universitetene og høyskolene må ta ansvaret for det norske fagspråket på største alvor. Institusjonene må se til at det norske fagspråket blir utviklet i takt med fagene, og de må se til at norsk fagspråk blir brukt både i lærebøker og i annen skriftlig formidling. Hvis ikke risikerer vi at stadig flere fag ikke kan formidles på norsk.

Vi må belønne bruk av norsk fagspråk

Språkrådet har bedt Universitets- og høgskolerådet (UHR), universitetenes og høyskolenes interesseorganisasjon, om å vurdere å bruke sine nasjonale fagorganer i dette arbeidet. Fagorganene, som har ansvar for hvert sitt fagfelt, bør få ansvar for fagspråksinitiativer og samordningstiltak på tvers av institusjonene, slik at alle studenter får tilgang til et enhetlig og oppdatert norsk fagspråk på alle fagfelt.

Språkrådet mener at det er nødvendig å ha en form for nasjonal belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk, ikke minst gjennom lærebøker og læremidler på norsk. Det vil komme alle studenter i hele landet til gode.

Hva så med «Kari»? Hvis hun i undervisningen hadde fått en innføring i det norske fagspråket som svarer til det engelske hun møtte i pensumlitteraturen, ville hun vært bedre forberedt både til eksamen og til arbeidslivet etter endt studium. Det ville gitt «Kari» et bedre faglig utbytte, og det ville gjort henne til en mer attraktiv arbeidstaker. Dessuten ville det vært viktig for å opprettholde norsk som fellesskapsspråk.

En kortere versjon av kronikken er publisert i Aftenposten.

  • Les mer: