Språkrådet om norsk fagspråk: NHH er landets flinkeste

Av Julia Loge

Publisert 15. august 2019

Nå pønsker NHH-rektor Øystein Thøgersen på nok et tiltak for å få sine ansatte til å bruke enda mer norsk fagspråk.

[Arendal] Like før sommeren vedtok NHH ny språkpolitikk. Og det var ikke uten høy temperatur, forsikrer NHH-rektor Øystein Thøgersen til Forskerforum. Men allerede før det, var de en favoritt hos Språkrådet.

– Vi har hatt et godt samarbeid med dem over tid om råd for god parallellspråklig praksis og vi så at de gjorde en god del ting riktig, sier Språkrådets direktør Åse Wetås til Forskerforum.

Parallspråklighet betyr å bruke både norsk og engelsk. En av tingene Wetås trekker fram, er at ved NHH er de språkbevisste helt fra rektornivå, og for Wetås er språk noe alle med lederansvar må tematisere.

Har skapt bevissthet

Etter noen hete språkdebatter, er rektor rimelig sikker på at nå er det ikke bare han og instituttlederne som tenker over balansen mellom norsk og engelsk fagspråk, men også ansatte og studenter.

– Det var en voldsom debatt og sterk ordbruk, sånn er det i akademia, men det skapte en bevissthet, også i studentmiljøet, sa Thøgersen under Språkrådets debatt «Challenge Nørdic» på Arendalsuka.

Selv om Wetås mener NHH er de flinkeste, vil hun ikke si hvem som er dårligst på å balansere norsk og engelsk, ut over at det er en utbredt oppfatning om at teknologifagene går godt på engelsk.

Challenge Nørdic-debatt: Fra venstre: Marte Øien (leder i NSO), Øystein Thøgersen (rektor ved NHH), Alf Rasmussen (generalsekretær i UHR), Bjarne Foss (prorektor ved NTNU) og Åse Wetås (direktør i Språkrådet). Foto: Julia Loge

To stridstema

– Vi har jobbet hardt for å fornye språkpolitikken. Vi driver med forskning og undervisning i en internasjonal verden, men for formidling er vår ambisjon om å påvirke samfunnet rundt oss. Vi skal skrive kronikker, og være med i NOU-utvalg, men da må du ha det norske fagspråket på plass.

En av de to tingene det var mest diskusjon om, var hvor strenge krav NHH skal stille til at ansatte fra utlandet må lære seg norsk. Nå har NHH landet på at tre år etter fast ansettelse forventer de at ansatte kan norsk, de må ha gjennomført kurs, men de trenger ikke bevise det gjennom prøver.

– 75 prosent av de nyansatte kommer utenfra, og for å oppnå det vi snakket om må vi sette krav til at de lærer seg norsk, ikke på dag én, men kanskje på dag to.

Det andre stridstemaet var språkkrav på mastergraden. Bachelorstudentene skal få undervisning på norsk og norske lærebøker hvis de er gode nok, og ph.d.-utdannelsen er på engelsk, mens master skal ha begge deler.

– Ledelsen må overvåke det og sette inn tiltak så det ikke sklir ut, sier rektor.

Vil knekke en vanskelig nøtt

Ansatte ved universiteter og høyskoler har mange grunner til å bruke mye engelsk, de er del av internasjonale forskningsmiljøer, publikasjoner i høythengende, som oftest engelskspråklige, tidsskrift gir økonomisk uttelling, og ekstra uttelling hvis det er internasjonale samarbeid. Men det finnes få insentiver til å bruke norsk fagspråk. Men i NHHs fireårs-strategi står det at det skal de innføre, og nå er de allerede halvveis i perioden.

– Topptidsskriftene er engelske, men der vi kan sette måletall er i formidling, så nå teller vi NOU-deltakelse og kronikker i mye større grad. Vi skal ikke abdisere på å sette gode måleparametere her, sier Thøgersen.

Men Alf Rasmussen, generalsekretær i Universitets- og Høgskolerådet tror ikke det blir en lett jobb:

– Det har vært undersøkt flere ganger om man kan lage gode insentiver for formidling, og det har man ikke klart, sa han under Språkrådets debatt.

Rektoren ved Handelshøyskolen gir likevel ikke opp håpet:

– For å treffe riktig, og lage gode insentiver, da må vi tenke oss godt om, men vi har i strategien vår at vi skal se på insentivsystemet vårt.

Les også: