Av Gard Granerød (MF vitenskapelig høyskole) og Hallgeir Elstad (Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo), redaktører av Teologisk tidsskrift
Publisert 30. november 2023 kl. 13:54
Norsk som fagspråk i akademia er et tema som er aktuelt om dagen. Forskere i Norge som publiserer innenfor de klassiske og nyere teologiske disiplinene, har de siste tiårene vært flinke til å delta i den internasjonale fagsamtalen. Internasjonal publisering betyr i praksis at språket er engelsk.
Vi som er redaktører i Teologisk tidsskift, har inntrykk av at de siste tiårene har frembrakt færre fagbøker og artikler innen teologi på norsk enn tidligere tider. Kanskje er dette anekdotisk kunnskap. Om en undersøkelse bekrefter antakelsen, har trenden sikkert flere årsaker.
Én årsak til det norske språkets domenetap kan være tellekantsystemet og økonomi. Blant annet har institusjonene gitt økonomiske incentiver til forskere som får publisert arbeidene sine i tidsskrifter og monografiserier som befinner seg på nivå 1 og 2 i Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Her har engelskspråklige tidsskrifter og monografiserier dominert. På nivå 2 har det ikke vært noen norskspråklige kanaler.
Akademia har en viss likhet med store, internasjonale fotballklubber.
En annen årsak kan være at noen studier er så spesialiserte at det ikke er noen realisme i få dem utgitt, enn si lest, på et språk med så få brukere som norsk.
En tredje årsak kan være at akademia har en viss likhet med store, internasjonale fotballklubber. Slik toppklubber kjøper spillere på det internasjonale spillermarkedet, engasjerer norsk akademia forskere på det internasjonale forskermarkedet, enten gjennom ordinære utlysninger eller i forbindelse med forskningsprosjekter.
Engelsk er viktig. Det er å forvente. Imidlertid er teologi i ytterste instans et profesjonsrettet fag. Studentene som studerer ved de norske teologiske institusjonene, har i all hovedsak en bakgrunn der norsk språk og kultur er referansen. De skal i all hovedsak ut i en arbeidsvirkelighet i kirke og samfunn der norsk er språket «klientene» (menighetsmedlemmene, elevene, brukerne av tjenestene, osv.) anvender. Derfor har de teologiske disiplinene (selvsagt) et stort ansvar for å beholde og videreutvikle et norsk fagspråk.
For å holde fast i sammenlikningen mellom akademia og fotballklubber så bør en norsk teologisk utdannings- og forskningsinstitusjon ha en «spillerstall» med lokale forskere som den utvikler over tid. Akademisk suksess er ikke bare å vinne store utlysninger som gjør det mulig å engasjere (og gasjere) internasjonale forskere. Suksess er også evnen til å odle frem lokalt forankrede forskere i sin egen «spillerstall».
Å publisere faglige arbeider på norsk er viktig for det norske teologiske fagmiljøets legitimitet og transparens overfor dem som i all hovedsak finansierer dem, nemlig skattebetalerne, som enn så lenge fortsatt stort sett er norskspråklige.
Norske teologiske utdanningsinstitusjoner har liten eksistensberettigelse uten norsk som fagspråk. Hvis norsk ikke har en egenverdi, trenger kanskje ikke kirken og samfunnet norske utdanningsinstitusjoner. Man kan jo like gjerne effektivisere og sende studentene til internasjonale utdanningsinstitusjoner der forskningen og undervisningen skjer på de store, transnasjonale språkene, og ikke et lite språk som norsk, med sine rundt fem millioner brukere.
Innlegget er en forkortet og lett revidert versjon av lederen i Teologisk tidsskrift nr. 3/2023.
