Klimakonkurranse utvides til grønn forskning og utdanning

Av Lina Christensen

Publisert 14. januar 2020

Iselin Nybøs klimadugnad har blitt klimakonkurranse. Nå utvides antall øvelser.

Det grønne skiftet var temaet på årets kontaktkonferanse, den årlige konferansen der landets politiske ledelse møter rektorer og toppledere fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

– Hvordan kan vi snakke om noe annet? spurte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) da hun åpnet konferansen.

– Vi er helt avhengige av utdanning og forskning. Både for å finne lønnsomme alternativer til fossil energi og for å finne måter å gjøre ting smartere på. Det er selvsagt at akademia spiller en nøkkelrolle i arbeidet med det grønne skiftet. For det er bare gjennom vitenskap vi kan frembringe kunnskap, sa hun.

Gult, grønt eller rødt kort

I fjor varslet Nybø at hun vil starte en klimakonkurranse for universitets- og høyskolesektoren. Institusjonene skal konkurrere om å kutte utslipp innen områder som innenlandske og utenlandske flyreiser, avfallshåndtering, energiforbruk og produksjon, arealutnyttelse og innkjøp av varer og tjenester.

– Vi skal ha en klimakonkurranse som de universitetene og høyskolene som vil, kan være med på. Jeg håper det blir mange. Jeg håper egentlig det blir alle, sier Nybø til Forskerforum.

Innen hver kategori er det ulike indikatorer som institusjonene skal rapportere på. Nybø sier det skal lages såkalte vurderingskort der institusjonene får gult, grønt eller rødt kort avhengig av hvor bra de gjør det.

– Da vil de se hva de kan bli bedre på, hva de er ganske gode på eller om de har noe å lære av andre.

– Vi skal ha en klimakonkurranse som de universitetene og høyskolene som vil, kan være med på, sier Iselin Nybø. Foto: Lina Christensen

To nye indikatorer: forskning og utdanning

Hittil har det vært varslet at konkurransen skal handle om hvordan institusjonene kan kutte utslipp på campus. På dagens kontaktkonferanse ble konkurransen utvidet til også å inkludere bærekraft innen utdanning og forskning på det grønne skiftet. Nybø utdyper overfor Forskerforum:

– Både utdanning og forskning er parametere som vi har lansert i år. Det er ikke bare klimaavtrykket til selve sektoren som er viktig, men også hva som kan gjøres innen forskning og utdanning. Men vi må bli enige om hva som skal inngå i det. Jeg tror at vi alle kan være enige i at det er en viktig oppgave for universitetene å levere forskning på det grønne skiftet. Men hva er så det?

Det skal derfor settes ned en arbeidsgruppe som skal ledes av Diku, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning.

– Der skal man sammen bli enige om hva innholdet i dette skal være. Sektoren skal rapportere på dette i år, så arbeidet vil settes i gang rimelig raskt.

– Ikke så opptatt av konkurransen

Under konferansen fortalte Nybø at mange har vært skeptiske til klimakonkurransen.

– Jeg vet at dere er skeptiske til at dette skal kalles en konkurranse, at mer skal telles og måles. Mitt svar er at dette er frivillig. Men jeg håper at dere ser verdien. Dette handler ikke om hvem som er dårligst. Det handler om synliggjøring, lære av og inspirere hverandre til å bli bedre. Og ikke minst se endring over tid. Vi konkurrerer ikke mot hverandre, men for klimaet. Derfor blir vi alle vinnere, hvis vi i fellesskap klarer å gjøre sektoren grønnere, sa Nybø.

– Jeg håper det ikke blir altfor mange indikatorer, sier rektor ved NTNU Anne Borg. Foto: Lina Christensen

Rektor ved NTNU Anne Borg ser verdien av et felles rammeverk, men er mindre opptatt av konkurransen.

– Jeg tenker at det er bra at vi får noen måleparametere som er de samme, slik at vi har et grunnlag for sammenligning og kan lære av hverandre, men jeg er ikke så opptatt av konkurransen som sådan. Jeg er mest opptatt av at vi får til å bidra til et grønt skifte og at vi får til å redusere klimaavtrykket vårt. Vi skal jobbe med å redusere klimaavtrykket på egen virksomhet, både med og uten konkurransen, sier hun til Forskerforum og legger til:

– Så håper jeg det ikke blir altfor mange indikatorer. 48 høres fremdeles veldig mye ut.

Sjur Baardsen er rektor ved NMBU. Han sier seg enig.

– Det at vi setter fokus på hvordan vi driver, er viktig. Poenget er jo ikke å komme frem til en balansering av hvem som er bedre enn den andre, som også ministeren sa, men at vi kan lære av hverandre.

– Hva er det viktigste UH-sektoren kan bidra med i det grønne skiftet?

– Uten tvil utdanning og forskning. Deretter drift av egne lokaler.

Usikker på om indikatorer er riktig verktøy

Nina Sandberg (Ap) er medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun mener det er selvsagt at universitets- og høyskolesektoren skal ta klimaansvar.

– Arbeiderpartiet vil at offentlig sektor skal stille høye klima- og miljøkrav, og mener selvsagt at universitets- og høyskolesektoren skal ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp så det monner. Vurderingskortet statsråden lanserte kan skaffe oppmerksomhet på jobben hvert enkelt lærested må gjøre, men alt kommer an på hvordan det praktiseres.

Hun er usikker på om indikatorene er godt egnet til å måle en mangfoldig norsk UH-sektor.

– Er virkelig flere indikatorer det beste verktøyet for en aktiv klimapolitikk? Scoreboards er ikke bedre enn indikatorene som benyttes, og det er viktig å unngå tiltak som institusjonene oppfatter som irrelevante eller kontraproduktive. Framtidig bruk at vurderingskort og andre klimareduserende tiltak bør videreutvikles sammen med sektoren.

  • Les også: