Av Julia Loge
Publisert 21. mars 2019 kl. 21:25
– Det vi ønsker nå er å finne ut hvilke klimaavtrykk bygg har, og få et indikatorsett, få et inntrykk av hvor klimaavtrykket er størst, og hvor vi kan gjøre noe med det, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) til Forskerforum.
Da hun møtte lederne fra landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i januar, sa hun at det snart ville komme en utredning for å «utvikle nye indikatorer for å synliggjøre og overvåke klima- og miljøavtrykket i sektoren».
Iselin Nybø. Foto: Kunnskapsdepartementet
– Det vil helt klart monne en god del på klimaavtrykket til hele sektoren hvis bare Dag Rune Olsen lærer å bruke Skype – men det er dessverre ikke nok, vitset Nybø, med referanse til en sak i På Høyden om hvor mye rektorene flyr.
Siden da har ansatte ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen startet hvert sitt opprop for å få universitetene til å halvere flyutslippene sine.
Hadde du klart å fly mindre? Ansatte starter opprop for å halvere UiOs flyreiser.
I utlysningen av prosjektet «Utvikling av indikatorer for klima- og miljøavtrykket i universitets- og høyskolesektoren», er oppdraget begrenset til «Klima- og miljøfotavtrykk handler i denne sammenhengen om klima- og miljøpåvirkningen ved bygging, drift, vedlikehold, oppgradering, bruk og utnyttelse av universitets- og høyskole-sektorens lokaler og infrastruktur, som f.eks. arealutnyttelse, materialbruk, transport til og fra campus, energibruk og avfallshåndtering.»
– Er ikke kutt i flyreiser et vel så effektivt tiltak?
– For flyreiser er det ikke kunnskapen som er problemet, men å gjøre noe med det, og det forventer jeg at universitetene gjør noe med, svarer Nybø.
Hun roser de som har startet opprop i Bergen og Oslo.
– Jeg er glad for det engasjementet som har kommet den siste tiden, ikke minst på reiser. Vi kommer fortsatt til å reise, for det er en internasjonal bransje, så vi skal fortsatt reise og møte andre folk, men det er noe med å være bevisst på de reisene vi tar. Der har vi et potensiale noen og enhver.
Både transport og campustiltak kan gi umiddelbare klimaeffekter, ifølge Snorre Kverndokk, fordi de ikke er med i det europeiske kvotesystemet. Dermed vil ikke kutt ett sted føre til at andre kan slippe ut mer. Kverndokk er seniorforsker ved Frisch-senteret og hovedforfatter for innledningskapittelet i FNs klimapanels kommende rapport om «Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp».
– Jeg synes flyreiser er det viktigste. Langflygninger er det som peker seg ut, også fordi de ikke er med i kvotesystemet. Energibruk i bygg peker seg også ut som et klart tiltak for universitets- og høyskolesektoren. Elektrisitetsproduksjon er omfattet av kvotesystemet, men Norges elektrisitetsforbruk vil øke med elektrifisering i transport, så da kan det være bra å redusere på andre måter.
Ifølge Kverndokk vil flyreiser utenfor Europa gi en direkte utslippsreduksjon, mens reduksjon i flyreiser innenfor Europa ikke er like effektivt, fordi det åpner for høyere utslipp i andre kvotepliktige sektorer. I kvotepliktig sektor er utslippsreduksjoner mer langsiktig fordi de kan føre til innstramming av kvotene på sikt. Avfallshåndtering og transport til og fra campus er også gode områder for klimatiltak, fordi de ikke er omfattet av kvotesystemet.
Kunnskapsdepartementet har lyst ut prosjektet til en verdi av én million kroner og det skal være ferdig innen 15. desember. Nybø frykter ikke at prosjektet binder departementet til å måle klimautslipp kun gjennom bygningsdrift.
– I dag er det ganske lett å innhente informasjon om flyreiser og klimaavtrykket fra flyreiser. For bygg har vi ikke den kunnskapen, så vi ønsker å få det på plass. Dette betyr ikke at nå skal vi jobbe med bare bygg, og ikke fly, svarer hun.
– Jeg forventer at universiteter og høyskoler reduserer sine klimagassutslipp i bredden av det de holder på med. Og flyreiser er det lett å få informasjon om, men vi bruker penger på dette fordi vi trenger dette indikatorsettet.
