Må vente på revidert budsjett

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 25. april 2012

Rekordhøye søkertall til høyere utdanning er et godt argument i kampen om kronene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

m--vente-p--revidert-budsjett


Økte søkertall har ingen effekt uten flere studieplasser, sier Fremskrittspartiets Tord Lien.

Fakta

 

  • 115 800 søkere ved fristen i april.
  • Økning på 7 000 (+ 6,6%) fra 2011.
  • 59,2 % av søkerne er kvinner, mot 59,4 % i 2011.
  • De mest populære studiene er siviløkonomi, jus, politiutdanning, psykologi, økonomi og administrasjon, medisin, idrettsvitenskap, sykepleier og arkitektur.

– Deler av høyere utdanning har vært drevet på dugnad nå i flere år og dette legger press på utdanningskvaliteten for studentene og arbeidsvilkårene for de ansatte. Det kan ikke fortsette slik.

– Ingen effekt

Det sier leder av Forskerforbundet Bjarne Hodne i sin kommentar til søkertallene fra Samordna opptak. Rekordmange har i år søkt seg til høyere utdanning, men flere mener det kan føre med seg større sorger enn gleder. Ifølge Forskerforbundet er dagens studieplasser allerede underfinansiert. Forbudnet frykter at større inntak av studenter skal føre til ytterligere presset økonomi for institusjonene. Fremskrittspartiets forskningspolitiske talsmann Tord Lien er også bekymret. Til Aftenposten sier han at kunnskapsminister Kristin Halvorsen bør være forsiktig med jubelen.

– Jubelen over flere søkere til ingeniørstudiet er meningsløs hvis ikke Kristin Halvorsen øker antall studieplasser, sier Tord Lien til Aftenposten.

– Allerede i fjor var det stor oversøkning til ingeniørutdannelsen. Derfor har det ingen effekt at enda flere søker seg til ingeniørstudiet hvis ikke Halvorsen øker antall studieplasser, sier Lien.

– Gledelige tall

Til Forskerforum.no sier Kristin Halvorsen at hun ikke kan gå i detalj på budsjettspørsmål, men hun antyder at finansiering bør følge økning i studieplasser. Fasiten kan tidligst komme i revidert budsjett som legges frem i mai.

– Jeg kan ikke gå i detalj på dette, for det er veldig klare budsjettspørsmål. Men når vi har så gledelige tall, med både en generell økning på mer enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi – og en økning på de områdene som vi vet at det er behov for i samfunnet, gir det gode argumenter i kampen om kronene i budsjettet. Og så må vi samarbeide med institusjonene om hvordan vi skal få det til på en god måte. Et element er finansiering, for vi må også sørge for å holde god kvalitet på utdanningene.

Lite arbeidsløshet

– Økt søkning til høyere utdanning innebærer også at flere ungdommer ikke kommer til å få plass. Hva vil du si til dem?

– Nå har vi heldigvis et arbeidsmarked som gjør at de fleste ikke går ut i arbeidsløshet. Men samtidig er det jo dumt om de har bestemt seg for et studieløp og det betyr at de må vente. Nå er det en del av høyskolene som har ledig kapasitet, men de er kanskje ikke plassert akkurat der hvor ungdom hadde foretrukket å bo, men da vil jeg oppfordre dem til å se seg litt rundt og se at det fins noen muligheter utenfor de største byene og kanskje litt lenger unna hjemme.