Annonse
Annonse

NOKUT: Vi tror flere har tolket reglene for strengt

Av Terje Mørland, direktør for NOKUT, og Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Publisert 6. desember 2018

Vi er opptatt av at det faglige arbeidet ikke skal forstyrres av for stramme nasjonale rammer og unødig byråkrati, skriver NOKUT-direktørene Terje Mørland og Øystein Lund.

I Forskerforum 9/2018 har Thomas Dahl en kronikk hvor han tillegger NOKUT en sentral rolle i å standardisere norsk høyere utdanning – en standardisering han bedømmer som svært negativ for utdanningskvaliteten.

Terje Mørland og Øystein Lund. Foto: NOKUT

Vi oppfatter at Dahls primære anliggende er å påpeke at solid arbeid i fagmiljøene må være grunnpilaren i alt arbeid med utdanningskvalitet, og at institusjonene har et selvstendig ansvar for å sikre og utvikle kvaliteten i studietilbudene sine. I tillegg leser vi Dahl dithen at han er opptatt av å unngå at kvalitetsarbeidet ved institusjonene blir en byråkratisk øvelse hovedsakelig innrettet mot å oppfylle noen gitte systemkrav fra myndighetene. 

Fakta

Dette er NOKUT:

  • Står for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga og er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med rundt 140 ansatte.
  • NOKUTS oppgaver er blant annet å føre tilsyn med institusjoner og godkjenne utenlandsk utdanning og utenlandsk kompetanse i Norge.
  • NOKUT vurderer også om høyskoler som vil bli universitet oppfyller kravene. Det er regjeringen som avgjør slike søknader.

Kilde: NOKUT/WIkipedia

NOKUT er fullstendig enig i dette.

Ønsker ikke standardisering

Standardisering er absolutt ikke ønsket fra vår side. Vi tror utdanningskvaliteten blir best når kvalitetsarbeidet er solid forankret i fagmiljøene. Og vi er opptatt av at det faglige arbeidet ikke skal forstyrres av for stramme nasjonale rammer og unødig byråkrati.

Hvordan kan det så ha seg at Dahl oppfatter at situasjonen han erfarer ved sitt eget universitet, er en situasjon som er villet av NOKUT?

Vi tror det blant annet skyldes at flere institusjoner har tolket regelverket unødig strengt og innført i overkant rigide systemer for å være på den sikre siden. Videre kan det se ut til at det i deler av sektoren har utviklet seg en forståelse av at alle utdanningstilbud slavisk må følge syntaks og innhold i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Som regelverksforvalter erkjenner vi at NOKUT kan ha spilt en rolle i denne utviklingen, men vi mener det er nødvendig å utfordre denne praksisen.

Autonome institusjoner

Den norske modellen for å kvalitetssikre høyere utdanning er basert på en fruktbar spenning mellom faglige autonome institusjoner og et NOKUT som skal evaluere og føre tilsyn for å bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i utdanningene som tilbys. Ikke minst internasjonalt er det viktig at vi kan godtgjøre at utdanning som gis ved norske universiteter og høyskoler, holder høy kvalitet. Nasjonal faglig kvalitetssikring fungerer som en bunnplanke for internasjonalt samarbeid på utdannings- og forskningsområdet. Derfor er det nødvendig at det stilles krav til kvalitet i alle studietilbud.

Slankt system

Vi erkjenner imidlertid behovet for aktivt å arbeide for å unngå skremselsbildet som Dahl tegner opp. NOKUT er opptatt av at utdanningsinstitusjonene skal ha rom og tillit i arbeidet for å sikre og utvikle kvaliteten i studietilbudene sine. At institusjonene selv har ansvar for å sikre kvaliteten i egen faglig virksomhet, er slett ikke en selvfølge i et Europa hvor mange land krever at eksterne organer som NOKUT akkrediterer alle studieprogram ved alle typer institusjoner med noen års mellomrom. I den norske modellen er NOKUTs rolle begrenset til å føre tilsyn med institusjonenes interne kvalitetsarbeid samt å føre et målrettet indikasjonsbasert tilsyn med studieprogram som ikke i tilstrekkelig grad følges opp av institusjonene selv. Det norske systemet og NOKUTs tilsyn er derfor i europeisk sammenheng forholdsvis slankt og effektivt, både for institusjonene og for NOKUT.

Nasjonale krav til studietilbud

NOKUTs krav til studietilbud er gitt i NOKUTs studietilsynsforskrift. Denne forskriften gir overordnede rammer for studietilbud og bidrar til å sikre at alle studenter skal kunne forvente studietilbud av høy kvalitet. Når NOKUT fører tilsyn, må vi i tillegg ta hensyn til krav i forskrifter som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Blant disse er forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og andre forskrifter som regulerer læringsutbyttene i studieprogrammene. Innenfor disse rammene er det fagmiljøene som selv må skape faglig solide studietilbud.

Må unngå tvangstrøye

I innlegget sitt deler Dahl en erfaring med å utforme det faglige læringsutbyttet ved et studieprogram. Det han beskriver, harmonerer i liten grad med NOKUTs krav. Vårt krav er at et studietilbud skal ha et planlagt læringsutbytte som er kjent for studentene. Dernest skal det finnes et fagmiljø som er i stand til å legge til rette for læringsaktiviteter på høyt nivå relatert til det intenderte læringsutbyttet. Og programmets undervisning, øvrige læringsaktiviteter og vurderingsformer skal være egnet til å bidra til at studentene oppnår det planlagte læringsutbyttet. En forutsetning for høy faglig kvalitet er at fagmiljøet – og studentene – har eierskap til læringsutbyttet, og at fagmiljøet legger til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. Studietilbudets læringsutbytte bør derfor formuleres på et overordnet nivå og gi rom for operasjonalisering i den konkrete undervisningen.

Vi mener det er avgjørende viktig at kravet om at læringsutbytter skal utformes i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), ikke må bli en tvangstrøye som kveler gode faglige prosesser. Det er uheldig dersom det har etablert seg en forståelse om at alle studietilbud slavisk må følge syntaks og innhold i NKR. NOKUT vil på denne bakgrunnen ta initiativ til en dialog med sektoren og KD om praktiseringen av forskrift om NKR og EQF.

Tolker strengere enn NOKUT

Samme hvordan NOKUT og KD utformer sine regelverk, vil praksisen ved den enkelte institusjon avhenge av hvordan regelverket blir fortolket lokalt. Vi har fått tilbakemeldinger og selv observert at institusjonene ofte tolker regelverket strengere enn NOKUT. Vi ser også at det noen steder er mer omfattende og rigide prosesser enn nødvendig for å sikre overholdelse av kravene. Det er forståelig at institusjonene ønsker å være på den sikre siden. Samtidig er det svært uheldig om kvalitetssikring av utdanning blir mer ressurskrevende og byråkratisk enn nødvendig.

Ikke fremstå som byråkratiske øvelser

NOKUT har derfor et økt fokus på veiledning for å bidra til gode faglige utviklingsprosesser. Det er imidlertid begrenset hvor langt NOKUT kan gå når det gjelder å fortelle autonome institusjoner hvordan de skal implementere regelverket ved egen institusjon. Vi erkjenner imidlertid at vi må øke veiledningen om hvordan kravene i regelverket skal forstås. Vi vil også gjøre mer for få til deling av gode praksiser institusjonene imellom om hvordan regelverket kan implementeres.

NOKUTs mål er å stimulere til et høyt faglig nivå i norsk høyere utdanning. Det fordrer at både NOKUT og institusjonene stimulerer prosesser som er målrettede og som gir effekt. Det er fagmiljøene som må utvikle kvaliteten i utdanningene sine. Kvalitetsarbeidet ved institusjonene må derfor ikke fremstå som byråkratiske øvelser som ikke har forankring i fagmiljøene.

Les også: