At forskere får større anerkjennelse ved å publisere fremfor å kommersialisere forskningsfunnene sine kan forklare at Norge henger etter i innovasjonssammenheng. (Foto: OLF)

Norge ligger også under innovasjonssnittet i EU, ifølge den
europeiske innovasjonsindeksen, skriver Dagens Næringsliv.

Norge ligger minst 15 år etter resten av norden, mener
Jostein Christian Dalland, administrende direktør i Inven2 i Oslo, som er en av
de store aktørene innen kommersialiering av medisinsk forskning.

Trenger holdningsendring

– Man er mer opptatt av å utvikle forskningsideer i andre
land. I 1995 gikk daværende rektor for Karolinska Instituttet i Sverige og sa
at det var forskernes etiske ansvar å kommersialisere forskningsresultatene.
Det førte til en massiv satsning på utvikling, sier Dalland til avisen.

– Selv om det skjer mye positivt i Norge på økt innovasjon,
og spesielt ved Universitetet i Oslo, er vi langt fra den holdningen, legger
han til.

Han får støtte av Gruppeleder Rolf Skotheim ved Institutt
for kreftforskning ved Radiumhospitalet, som forklarer den labre
innovasjonsiveren med at forskere får mer igjen for å publisere enn å
kommersialisere resultatene.

Blir ikke belønnet

– Universitetene og forskningsmiljøene blir belønnet etter
antall doktorgradsstudenter og publikasjoner. Når en forsker står mellom valget
å publisere eller kommersialisere resultatene, gir det størst status å
publisere i en anerkjent publikasjon, sier han.

Etter at artikkelen er ute, er det ikke mulig å ta patent på
ideen. Bioteknologi, telekom og kreftforskning er felt hvor Norge kunne ha hatt
større industrier om flere ideer ble utviklet, ifølge ekspertene.

Vil subsidiere

– Det er ikke noe poeng å utvikle produkter som ikke er helt
i front. Vi har opplevd et par ganger at vi har hatt gode produkter, men fordi
vi ikke har fått tilstrekkelig finansiering, har andre kommet oss i forkjøpet,
sier Skotheim.

Høyres forskningspolitiske talsmann Henning Warloe sier at
han ønsker å åpne for subsidiering av utviklingsarbeidet i forbindelse med
kommersialisering av forskningsresultater.

– Vi bruker 99,5 prosent av alle forskningsmidler på å
utvikle nye ideer, og bare en halv prosent på å tenke butikk, sier han til
Dagens Næringsliv.