Denne uken skal Oslo tingrett ta stilling til årsakssammenhengen mellom tilfeller av hematologisk kreft og arbeidsmiljøet ved Rosenborg-laboratoriene ved NTNU, skriver Universitetsavisa.
11 har saksøkt
– Vi har reist saken fordi vi mener det er grunnlag for erstatningsansvar til de etterlatte, sier advokat Winther-Christensen til avisa.
Han har representert elleve av saksøkerne i Rosenborg-saken, hvorav åtte har endt med forlik. Rosenborg-saken har preget NTNU siden 90-tallet da en rapport fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved tidligere Regionsykehuset i Trondheim beskrev fire tilfeller av hematologisk kreft som ble satt i sammenheng med laboratoriearbeid.
Overhyppighet av kreft
Flere personer har i ettertid inngått hemmelige forlik med staten på mellom en halv og 13 millioner kroner og ytterligere to personer har fått avslag. Årsakssammenhengen har ikke vært entydig bevist, men det har vært påvist en overhyppighet av krefttilfeller.
Begge enkenes menn har deltatt på de såkalte K20-kursene ved Rosenborg-laboratoriene, den ene var også delvis ansatt i en periode. Mennene døde av kreft i 2006 og 2007.
– Vi bygger saken på at det er eksponering av et eller annet slag fra det å ha jobbet og studert ved laboratoriene ved Rosenborg som har medvirket til kreftsykdom som de så døde av. Spørsmålet er, hvilke krav til årsakssammenheng kan stilles i et slikt tilfelle, sier Winther-Christensen.
– Ingen årssakssammenheng
Kine E. Steinsvik hos Regjeringsadvokaten fører saken på vegne av staten. Steinsvik ønsker ikke å forhåndsprosedere, men mener det ikke finnes grunnlag for årsakssammenheng mellom krefttilfellene og arbeidet ved Rosenborg-laboratoriene.
– Vi mener det ikke er grunnlag for erstatningssøksmål, da det ikke kan gjøres gjeldende en årsakssammenheng mellom de to personenes eksponering og dødsårsak, sier hun.
