NTNU: Ingen økning i forsinkede stipendiater

NTNU: Ingen økning i forsinkede stipendiater

Av Julia Loge

Publisert 7. oktober 2021

En undersøkelse blant stipendiater og veiledere på NTNU viser at det ikke er flere som er forsinket i 2020 enn det var i 2019.

NTNU nevner tre årsaker til at de fleste ligger godt an. Selv om mange har måttet sitte på hjemmekontor, har fakultetene prioritert at stipendiater fikk være på campus, og noen har jobbet mer effektivt på hjemmekontor enn de ellers ville gjort.

I tillegg er det mange som har fått forlenget finansiering.

Annonse

En rapport, som skal behandles på NTNUs styremøte i oktober, viser at:

  • Ved utgangen av august hadde NTNU innvilget 366 søknader om forlengelse. Det ble gitt en gjennomsnittlig forlengelse på 81 dager.
  • Nesten 800 stipendiater oppgitt svart at de er litt eller ganske forsinket og 94 er svært forsinket, men prosentandelen som er forsinket har ikke økt.

Ukjent antall avslag

I 2019 hadde NTNU 2855 aktive doktorgradsstudenter, ifølge tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Det store flertallet av doktorgradsstipendiatene har altså ikke fått forlenget kontraktene sine. NTNU skriver at de ikke har full oversikt over hvor mange som har søkt om forlengelse, men fått avslag.

I fjor intervjuet Forskerforum stipendiaten Lisa Tietze, som mistet to måneder med lab-arbeid da universitetene stengte våren 2020. Hun er en av dem som søkte om forlengelse, men fikk avslag.

Høsten 2020 kom NTNU svært dårlig ut da Stipendiatorganisasjonene i Norge undersøkte konsekvenser av korona blant stipendiater og postdoktorer. 84 prosent svarte at korona har gjort dem forsinket i arbeidet, og 78 prosent mente at de trengte en forlengelse for å ta igjen det tapte.

  • Les artikkelen her:

Jobbet beinhardt

Tietze er ikke forsinket lenger, selv om hun ikke har fått utvidet finansieringsperioden sin. Hun mener at noen nok kan avfeie forsinkelsen hennes siden hun har tatt den igjen, men sier at det har kostet mange kvelder og helger.

– Fra labbene åpent opp igjen og fram til starten av 2021 jobbet jeg fort 60 timer i uken for å være sikker på at jeg kom til å ta igjen det tapte, forteller Tietze nå.

Hun tror ikke hun er den eneste som har lagt inn mye ekstrainnsats, og spesielt gjelder det stipendiater fra land utenfor EU. De må forlate landet når kontraktene deres går ut, og jobber beinhardt for å komme i mål med forskningen, for det er ikke et alternativ å ikke bli ferdig.

Tietze jobber ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap, som ligger under Fakultet for naturvitenskap. Det er ett av de to unntakene NTNU nevner. Ved Fakultet for medisin og helsevitenskap er det flere som melder om at de er svært forsinket og ved Fakultet for naturvitenskap er det en økning blant dem som ikke har finansiering til å fullføre doktorgraden, ifølge rapporten.

Ofrer internasjonalisering

Martin Brattmyr, som leder NTNUs stipendiatorganisasjon Dion, sier at selv om det fortsatt er mulig å søke om forlengelse, er det nok mange av dem som har fått avslag som ikke søker igjen og mange som ikke har søkt i det hele tatt.

Ifølge Brattmyr har de fleste gjort om på prosjektene sine slik at de får det til innenfor fristene, men at det går særlig ut over internasjonalisering. NTNU kommenterer også at internasjonalisering trolig har blitt «vesentlig skadelidende». Selv om noen har fått deltatt på flere konferanser fordi digitale konferanser sparer dem for reisetid, så går det ut over mulighetene til å bygge nettverk.

«Samlet sett ser det ut til at de fagmiljøene som hadde god internasjonal samhandling tidligere har blitt enda bedre, mens de som ikke hadde utbredt internasjonalt samarbeid tidligere, har enda mindre av det nå», skriver NTNU i rapporten.

Postdoktorer ikke prioritert

Det er bare ett av NTNUs fakulteter som også har prioritert å gi postdoktorene tilgang til universitetsområdet, og rapporten konstaterer at «(n)oen få av våre post doktorer er usedvanlig hardt rammet av koronapandemien, og det krever god lokal oppfølging og tilrettelegging.»

Det var lenge et åpent spørsmål om hvorvidt postdoktorer kunne søke om forlengelse, eller om retningslinjene kun gjaldt stipendiater. Ifølge rapporten har postdoktorene i liten grad søkt om forlengelse, men de har oversikt over 41 søknader hvorav 36 er innvilget.

Rapporten forteller ikke hvor mye egne midler NTNU har brukt på forlengelsene, men det står at NTNU har fått 11,5 millioner kroner ekstra fra Kunnskapsdepartementet til å gi forlengelse til stipendiater og postdoktorer med finansiering fra EU eller private aktører.

De skriver også at 60 stipendiater og 11 postdoktorer med finansiering fra Forskningsrådet har gått inntil to måneder forlengelse derfra.

Les også: