Publisert 30. juni 2023 kl. 10:43
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 3/23.
Som nyutdannet fikk Olaussen jobb i Norsk Lærerlag. Deretter har fagforeningskarrieren fortsatt: Utdanningsforbundet, Unio og nå Forskerforbundet.
– Hva jobber du med for tiden?
– Jeg jobber med Forskerforbundets bidrag til å implementere tillitsreformen, i tillegg til at jeg har det fagpolitiske ansvaret med å ivareta medlemmene i helsesektoren. Ellers svarer jeg på høringer fra Kunnskapsdepartementet, og da gjerne det som ikke handler konkret om forskning, men for eksempel kompetansepolitikk, styring eller tillitsreform.
– Hvordan går det med tillitsreformen?
– Vi har prøvd å påvirke oppover mot Kunnskapsdepartementet og bedt dem om å iverksette ulike tiltak, som å redusere rapporteringskrav. Men departementet og regjeringen forventer at dette skal være en reform som kommer nedenfra. Derfor prøver vi å motivere våre tillitsvalgte lokalt, men det er ikke så lett, for de har mye annet viktig å holde på med.
– Tillitsreform – det kan virke litt svevende?
– Det er litt uklart hva som egentlig er målet, og hvem som har ansvaret. Hittil har det blitt mest møtevirksomhet og prat og ikke så mye resultat.
– Du jobber i fagpolitisk avdeling. Hvordan foregår det fagpolitiske arbeidet i sekretariatet?
– Vi jobber alltid langs to spor. Det ene er å sørge for å påvirke politikk ved å komme med egne ideer og løsninger. I fjor kom vi med 20 konkrete forslag til Ola Borten Moe for å redusere midlertidigheten ved universiteter og høyskoler. Det andre er at det skjer ting på myndighetsnivå som vi må reagere på, som høringer eller utredninger. Da må vi sette oss inn i det og komme med forslag. Vi jobber på en måte som byråkrater som forbereder saker for politisk ledelse.
– Hva skal til for å skrive et godt høringssvar?
– Man må så raskt som mulig få fram det viktigste budskapet, nesten som en journalistisk artikkel. Man trenger ikke å mene noe om alt, men man må synliggjøre at man skjønner kompleksiteten i en sak. Vår viktigste oppgave er å ivareta interessene til medlemmene, det er ikke nødvendigvis vår jobb å ta et helhetsansvar.
– Noen faste spørsmål. Hvordan vil du beskrive kontoret ditt?
– Litt rotete. Litt som meg selv.
– En god kollega av deg fortalte at du har stålkontroll på litteratur, kunst og klassisk musikk. Men har du noen litt mindre finkulturelle interesser også?
– Fotball. Jeg har vært en svoren tilhenger av Rosenborg siden jeg var tre–fire år og faren min tok meg med på Lerkendal.
– Hva er den viktigste boka i ditt akademiske liv?
– Det er utrolig mye kjedelig litteratur innenfor statsvitenskapen. Men Imagined Communities av Benedict Anderson gjorde inntrykk og formet min hovedoppgave om den politiske utviklingen av demokratiet i Spania. Den handler om hvordan nasjonalisme i stor grad bygger på fellesreferanser. Det vi tenker på som typisk norsk, er basert på fortellinger om noe felles, men fortellingene kunne like gjerne vært noe annet.
– Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært?
– Noe med barn og unge og kultur. Jeg kunne ikke bidratt med det kulturelle selv, for det er jeg ikke så flink til. Men jeg kunne ha jobbet med å tilrettelegge for Den kulturelle skolesekken, med barneidrett eller jobbet på kulturskolen.
– Har du en beskjed til Ola Borten Moe til slutt?
– Lytt mer til dem som representerer de ansatte i sektoren, altså fagforeningene.
Les også:
