Politihøgskolens tillitsvalgte mener for lite blir gjort med store lønnsforskjeller
LUKK

Politihøgskolens tillitsvalgte mener for lite blir gjort med store lønnsforskjeller

Av Asle Olav Rønning

Publisert 6. februar 2023 kl. 09:13

Store lønnsforskjeller blant ansatte på Norges politihøgskole og misnøye med måten lønnsforhandlingene foregår på.

Spillereglene ble ikke fulgt under lønnsoppgjøret, ifølge tillitsvalgte i Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund. De mener også mer burde vært gjort for å rette opp i det de oppfatter som urimelig store lønnsforskjeller.

− Mange av våre høgskolelektorer ligger veldig lavt, sier Lillis Rabbing, lokallagsleder for Forskerforbundet ved Politihøgskolen.

Hun sier at lønnsforskjellene per årsverk kan være opp til 200 000 kroner i året. Unio-foreningene peker særlig på juristene som en gruppe som har dratt i fra de andre lønnsmessig.

Frustrasjonen har bare økt etter lønnsforhandlingene sist høst, der Unio og Akademikerne for første gang skulle forhandle på samme lag.

− Jeg tror at den nye hovedtariffavtalen gjorde det mer synlig at det er ganske store forskjeller, sier Rune Chr. Johnsen, lokallagsleder for Politiets Fellesforbund.

Morten Olav Brenden, direktør for strategi og virksomhetsstyring ved Politihøgskolen, avviser kritikken. Samtidig varsler han en omfattende gjennomgang av lønnspolitikken ved høgskolen.

Under samme paraply

Unio og Akademikerne sentralt har inngått samarbeid om ny hovedtariffavtale i staten. Landet over innebar det at lokale tillitsvalgte fra forbund tilsluttet Unio og Akademikerne i fjor høst for første forhandlet gang sammen.

Mange steder gikk det nye samarbeidet knirkefritt, men ikke ved Politihøgskolen. Der er Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund tilsluttet Unio, mens Juristforbundet, Samfunnsviterne og flere andre tilhører Akademikerne.

Kritikken fra Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund dreier seg særlig om bruken av særmøter. Dette er møter mellom arbeidsgiver og det enkelte fagforbund som foretas under lønnsforhandlingene.

− Politiets Fellesforbund og vi i Forskerforbundet ønsket oss forhandlinger i fellesskap, mens arbeidsgiver og foreningene som er tilsluttet Akademikerne ville ha særmøter der det skulle gis begrunnelser for lønnspåslag, sier Lillis Rabbing i Forskerforbundet.

Hovedtariffavtalen sier at forhandlingene skal skje i fellesmøter med representanter fra alle forbund til stede, men åpner også for særmøter mellom arbeidsgiver og det enkelte forbund.

Rabbing sier at Forskerforbundet ønsker åpenhet og innsyn i begrunnelsene for lønnskrav for den enkelte. Hun mener at hovedtariffavtalen tydelig sier at partene skal argumentere for sine krav og tilbud.

Har protestert

Politiets Fellesforbund er det største enkeltforbundet målt etter antall medlemmer, mens Forskerbundet er nest størst på høgskolen. Totalt er åtte forbund omfattet av tariffavtalen med Unio og Akademikerne.

Lillis Rabbing er lokallagsleder i Forskerforbundet ved Politihøgskolen.

Rabbing sier at hun ikke er kritisk til den nye hovedtariffavtalen med Akademikerne i seg selv, men måten den praktiseres på ved Politihøgskolen.

− Det virker som om arbeidsgiver ikke har skjønt hvordan forhandlingene skal gjennomføres, og at man skal forhandle som likeverdige parter i de lokale forhandlingene, sier hun.

Kritikken kommer også fram i en protokolltilførsel til forhandlingsresultatet. Her skriver Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund også at forhandlingsresultatet «sementerer, viderefører og i noen tilfeller forsterker allerede etablerte skjevheter mellom ansattegrupper».

Mener at samme jobb har ulik lønn

Uenigheten ved Politihøgskolen stikker dypere enn det forhandlingstekniske, og henger sammen med det Unio-forbundene mener er urimelige lønnsforskjeller mellom ulike grupper som gjør samme jobb. De peker særlig på en gruppe som ligger høyt i lønn: Juristene.

− Juristene har uforholdsmessig høyere lønn enn andre. De viser til markedsverdien, som skal være høyere, sier Rabbing.

Protokollen fra årets oppgjør viser at lønnsforskjellene er svært store innenfor samme stillingsbetegnelse. Dette gjelder blant annet for høgskolelektorer, en stilling som rommer både jurister og mange med annen utdanningsbakgrunn.

Rabbing sier at høgskolelektorer med juridisk utdanning ligger høyest, og kan ha 150 000 til 200 000 kroner høyere årslønn enn andre grupper. Hun viser til at alle høgskolelektorene – både jurister og andre – har utdanning på master- eller hovedfagnivå, og i utgangspunktet skulle stilt likt.

− Mange av våre høgskolelektorer ligger veldig lavt. Dette på tross av at vi arbeider side ved side og gjør akkurat det samme, sier Rabbing.

Hun legger til at store lønnsforskjeller blant kollegaer som gjør samme type arbeid også går ut over arbeidsmiljøet.

− Lønnsforskjellene forsterker seg

Rune Chr. Johnsen, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, er enig med Forskerforbundet.

− Det er ganske store lønnsforskjeller mellom kollegaer som gjør den samme jobben. Det forsterker seg år for år, sier Johnsen.

− Juristene har dratt i fra uten at de har mer formalkompetanse enn mange av medlemmene i Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund, mener han.

Johnsen sier at den nye hovedtariffavtalen fra i vår, der Unio-forbundene forhandler sammen med Akademikerne-forbundene, har gjort lønnsforskjellene tydeligere. Han sier at det også kommer reaksjoner fra medlemmene på det de oppfatter som urimelige lønnsforskjeller.

Fakta
- Norges politihøgskole er en statlig høgskole som står for utdanning av politifolk i Norge. Den har også en stor forskningsavdeling.
- Har læresteder i Oslo, Kongsvinger, Stavern og Bodø.
- Politihøgskolen har nærmere 350 fast ansatte.
- Gir utdanning på bachelor- og masternivå, samt etter- og videreutdanning.

Protokollen viser store forskjeller innen samme stillingsbetegnelse, men Forskerforum har ikke gjort en egen gjennomgang av om de tillitsvalgtes beskrivelse av at lønnsforskjellene knyttet til type utdanning er korrekt.

Mener oppgjøret var i tråd med avtalen

Morten Olav Brenden er direktør for strategi og virksomhetsstyring ved Politihøgskolen, og var forhandlingsleder for arbeidsgiverne under fjorårets lønnsforhandlinger. Han er ikke enig i at forhandlingen brøt med hovedtariffavtalen.

− Forhandlingene skjedde i fellesmøter. Men det gis åpning for at hver av partene kan be om særmøter, sier Brenden.

Alle tilleggene ved høgskolen ble gitt som individuelle tillegg, og alle fikk minst 11 000 kroner. Samlet var potten til fordeling 4,9 millioner kroner.

Brenden sier følgende om hvordan forhandlingene foregikk: Etter et særmøte gikk man tilbake til fellesmøte. Det ble da ifølge ham kort referert hva særmøtene handlet om, slik at alle var informert. Brenden sier at særmøter kan handle om personlige forhold som har med den enkeltes arbeidssituasjon å gjøre.

Politihøgskolen har ifølge Brenden vært i kontakt med Kommunal- og distriktsdepartementet, som har ansvaret for lønnsoppgjørene i staten, og fått «kvalitetssjekket» at høgskolens forhandlingsopplegg var i tråd med hovedtariffavtalen.

− Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund mener at dere har urimelige lønnsforskjeller, også blant ansatte med samme stillingsbetegnelse. Blant annet mener de at juristene har dratt fra andre grupper?

− Vi forsøker fra det ene året til det andre å ta grep der det er vesentlige forskjeller. Men dette er problemstillinger det er vanskelig å få gjort noe med på kort sikt, sier Brenden.

Han viser til at utjevning av lønnsforskjeller er et av punktene i høgskolens lønnspolitikk. Han ønsker ikke å kommentere spørsmål fra Forskerforum om lønnsnivået til juristene særskilt, og heller ikke om hvor store lønnsforskjellene er mellom de ulike gruppene.

Skal gjennomgå lønnspolitikken

Brenden sier at 2022-oppgjøret var lite egnet til å omfordele. Årsaken var den sterke prisstigningen som spiste opp lønnsveksten. Det gjorde det naturlig å sikre at alle fikk noe.

Morten Olav Brenden er direktør for strategi og virksomhetsstyring ved Politihøgskolen. Foto: Sturlason / PHS

− Det absolutt viktigste for oss var å sikre en sosial profil. Det preget årets forhandlinger. Det tror jeg alle parter var glade for, sier han.

Lønnsoppgjøret skal nå evalueres. I tillegg skal høgskolen i gang med å utarbeide en ny lønnspolitikk i samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte.

− Det er behov for en betydelig oppgradering av lønnspolitikken. Planen er at den skal ferdigstilles til sommeren, sier Brenden.

Akademikerne er uenige i kritikken

Akademikerne er helt uenige i kritikken fra Unio-forbundene mot det lokale lønnsoppgjøret ved Politihøgskolen. I stedet støtter de måten forhandlingene ble gjennomført på.

Politijuristene, Samfunnsviterne, Econa og Psykologforeningen skrev sammen en protokolltilførsel der de sier seg fornøyd med forhandlingene. Alle disse foreningene er tilsluttet Akademikerne, med Politijuristene som den største. I tillegg var også Bibliotekarforbundet med på protokolltilførselen.

Sidsel Vatne er lokallagsleder for Politijuristene ved høgskolen. Politijuristene er en del av Norges Juristforbund.

− Vi synes forhandlingene gikk greit, sier Vatne.

Akademiker-foreningene skriver i sin protokolltilførsel at lønnsforhandlingene i stor grad gjenspeilte foreningenes prioriteringer, og at de er fornøyde med at arbeidsgiver la til rette for særmøter.

Vatne mener at det generelle forholdet mellom foreningene ved Politihøgskolen er godt.

− I lønnssaker ser vi at man har noe ulikt syn. Men vi samarbeider godt i andre saker, sier hun.

Vatne ønsker ikke å kommentere påstanden fra Unio-forbundene om at juristene har dratt fra de andre ansatte lønnsmessig, og at det er ubegrunnede lønnsforskjeller ved høgskolen.

  • Les også: