Publisert 7. juli 2022 kl. 09:11
Regjeringen har lansert en søknadsbasert ordning for studiesentre og desentralisert og fleksible utdanningstilbud. Målet er at studietilbud skal bli enda mer tilgjengelig for folk i hele landet, som av ulike årsaker ikke kan studere ved et universitet eller høyskole.
Disse søknadene er nå ferdig behandlet.
150 millioner går til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud.
12 universiteter og høyskoler får penger til å tilby studier innen blant annet profesjonsfag, digitalisering og det grønne skiftet. UiT – Norges arktiske universitet, VID vitenskapelige høgskole og Norges handelshøgskole får mest penger. En rekker fagskoler har også fått tilskudd.
Geografisk spredning og desentraliserte studietilbud med fysiske samlinger har blitt vektlagt i arbeidet med tildelingene, skriver Kunnskapsdepartementet.
Et eksempel på desentraliserte og fleksible studier er såkalte studiesentre. Studiesentre kan defineres som en slags lokal møteplass utenfor universitetene og høyskolene, som legger til rette for studier, som enten studenten eller lokalsamfunnet trenger. På Arbeiderpartiets landsmøte i fjor foreslo partiet en reform for utdanning i hele landet, og at lokale studiesentre skulle få en sentral rolle i å tilby etter- og videreutdanning.
Nå tildeler regjeringen 34 millioner kroner til 16 studiesentre.
– Vi ser at arbeidsmarkedet skriker etter kompetanse og at virksomheter ikke får tak i folkene de trenger. Da må vi ha tilbud som finnes der folk bor, og som er tilpasset jobb og unger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
Poenget med tilskuddsordningene er at folk, uansett hvor de er bosatt eller hvilken livssituasjon de er i, skal ha tilgang på utdanning, tilføyer Marit Knutsdatter Strand, politiker for Senterpartiet i Stortingets utdannings- og forskningskomité.
– Vi har gått til valg på mindre forskjeller mellom folk, både geografisk og sosialt. Tilgang på utdanning er definitivt en del av det, sier Strand, som viser til at studietilbud på mindre steder også kan ha betydning for tilgangen på kvalifiserte lærere og sykepleiere.
– Hvorfor er det riktig å gi penger til dette nå når mange mener at Forsknings-Norge ellers sliter?
– Det er tusenkronerspørsmålet akkurat i dag. Men bevilgningen er gjort over statsbudsjettet, så sånn sett er dette uavhengig av hva som blir gjort ellers. Det er tverrpolitisk enighet om at livslang læring og kompetansereform er viktig. Derfor er dette en god start.
Strand sier at man framover må sørge for varighet og forutsigbarhet i ordningene. Mulige løsninger er å se på finansieringssystemet, og å tilby økonomiske gulrøtter til institusjonene, sier hun.
Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som forvalter ordningene.
Les også:
