Riksrevisjonen slakter kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler
LUKK

Riksrevisjonen slakter kvalitetsarbeidet ved universiteter og høyskoler

Av Lina Christensen

Publisert 27. juni 2023 kl. 14:44

Vitenskapelig ansatte skiver rapporter og gjennomfører studentevalueringer. Men det bidrar ikke til bedre studieprogrammer, mener de ansatte.

«Ikke tilfredsstillende». Det er Riksrevisjonens dom over universiteter og høyskolers evne til å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammer.

Riksrevisjonens undersøkelse viser blant annet at universiteter og høyskoler har problemer med å sette av og skjerme tid til utviklingsarbeidet. Å prioritere slikt arbeid er nødvendig for å bedre studiegjennomføringen og kvaliteten på studieprogrammene, mener riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Annonse

– Evnen til kontinuerlig kompetanseheving og omstilling vil være avgjørende for å videreutvikle samfunnet og for å bevare velferdsnivået vårt, derfor må universiteter og høyskoler prioritere kvalitetsarbeid, sier han i en pressemelding.

Andelen studenter som ble ferdige på normert tid har økt fra 2013 til 2022, men fremdeles bruker 44 prosent av studentene mer enn normert tid.

– Det er avgjørende at universiteter og høyskoler er oppmerksomme på sammenhengen mellom studiegjennomføring og kvaliteten i studieprogrammene, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen definerer utdanningskvalitet som kvaliteten på undervisningen og oppfølgingen studentene får, studieprogrammene institusjonene tilbyr, innholdet i studiene og læringsutbyttet av utdanningen.

Fakta
Riksrevisjonens undersøkelse

• Målet med undersøkelsen har vært å belyse forutsetningene for å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene og å styrke studiegjennomføringen.
• Undersøkelsen omfatter perioden 2016-2022.
• Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan og kontrollerer om statens midler brukes på en forsvarlig måte.
• Rapporten er sendt til Stortinget for behandling.

Omfattende rapporteringsrutiner

Ifølge rapporten har institusjonene jobbet mye med å få på plass kvalitetssystemer, og ledelsen ved institusjonene oppfatter kvalitetssystemet som viktig for å gjøre emner og studieprogrammer bedre.

De ansatte opplever derimot at kvalitetssystemene er lite nyttige for å videreutvikle studieprogrammene. De melder om omfattende rapporteringsrutiner, rigide maler, og at det tar mye tid å skrive rapportene. Mange opplever rapportskrivingen som et pliktløp. I tillegg blir studentevalueringer gjennomført rutinemessig selv om de har erfart at informasjonen ikke er nyttig og at det er uklart hvem som bruker informasjonen.

Ifølge personer Riksrevisjonen har intervjuet, er det ikke systemene som fører til bedre undervisning, men ildsjeler som bidrar med gode ideer. Det er «lite robust å byggje kvalitetsutvikling i for stor grad på initiativ frå eldsjeler» mener Riksrevisjonen.

Vitenskapelig ansatte jobber i snitt 46 timer i uken, og for mange er det også vanskelig å sette av tid til å forbedre undervisningsoppleggene. Selv om utviklingsarbeid i undervisningen er del av arbeidsplanen, så blir ressursene spist opp av andre oppgaver som må prioriteres, står det i rapporten.

Borten Moe vil fase ut ordninger

Det kommer også fram i undersøkelsen at de nasjonale kvalitetsprogrammene som forvaltes av HK-dir gir oppmerksomhet til utdanningskvaliteten, men at de i liten grad bidrar til kvalitet hos andre enn prosjektene som får støtte.

Et eksempel på et slikt program er Senter for fremragende utdanning.

Punktet har fått oppmerksomhet fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

I et brev til Riksrevisjonen legger han vekt på at «at de nasjonale kvalitetsprogrammene som forvaltes av HK-dir etter Riksrevisjonens vurdering innebærer betydelig administrasjon i form av søknadsskriving og -behandling, og at de har begrenset spredningseffekt».

Han skriver videre:

«Jeg merker meg også at Riksrevisjonen mener de formelle kravene som forvaltes av Nokut i sum kan bidra til omfattende og til dels formalistiske kvalitetssikringsprosesser».

Nå vurderer han å nedskalere eller utfase de søknadsbaserte ordningene i HK-dir «for å frigi ressurser til universitetene og høyskolene, slik at de selv kan ta det ansvaret for studiekvalitet og gjennomstrømming som de har i henhold til universitets- og høyskoleloven».

Statsråden viser til regjeringens tillitsreform som har mål om mer tillit og mindre styring av offentlig sektor. Han skriver at mer informasjon om HK-dir-ordningene kommer i statsbudsjettet.

Regjeringen vurderer også om det er behov for å forenkle reglene som handler om kvalitetssikring i høyere utdanning.

Les også: