Publisert 6. februar 2020 kl. 15:19
– Det er mest fornuftig for faglig utvikling og forskning at universitetene forvalter eiendomsmassen selv, i stedet for at det legges til Statsbygg, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Sammen med stortingsrepresentantene Marit Arnestad, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti Toppe fremmet hun i dag et representantforslag i Stortinget om å opprettholde dagens ordning der institusjoner i universitets- og høgskolesektoren eier egen eiendom og bygningsmasse. Forslaget skal behandles i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité.
Bakgrunnen for saken er at Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2018 gjennomførte en områdegjennomgang av bygg- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. I den endelige rapporten anbefalte konsulentselskapet Capgemini å overføre alle eiendommer fra statlige virksomheter til Statsbygg, med institusjonene som leietakere. Ifølge Capgemini kan staten spare betydelige beløp gjennom blant annet økt arealeffektivitet, endret lokalisering og bedre vilkår i leieavtalene. I universitets- og høgskolesektoren eier Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, NTNU, NMBU og Norges idrettshøgskole egne bygg. Ettersom universiteter utgjør en vesentlig andel av de statlige, sivile virksomhetene med egne eiendommer, ba Kunnskapsdepartementet de selveiende universitetene om å komme med en svarrapport. I svarrapportene ble Statsbygg beskrevet som «uvanlig krevende» å samarbeide med.
– I Sverige har de gjort noe lignende, der institusjonene har blitt leietakere. Så står gigantiske campuser, med flotte bygninger tomme, fordi institusjonene ikke har råd til å leie dem, forklarer Marit Knutsdatter Strand.
Hun mener eiendom ikke må komme i veien for den faglige aktiviteten, og viser blant annet til NTNUs prosjekt om å samle fagmiljøene til én lokasjon og den nye veterinærbygningen på Ås.
– Prosjektene ved NTNU viser hvor viktig campusutvikling er for den faglige rekrutteringen, mens NMBU har spisskompetanse som kanskje ikke er likt noe annet sted i verden. Det er viktig å anerkjenne kompetansen, og ikke sette eiendom opp mot den faglige aktiviteten, sier hun og legger til:
– Det universitetene og Idrettshøgskolen driver med, er såpass variert. Vi må se forskning, utvikling og læringsaktiviteter for studenter i sammenheng.
Som tidligere NMBU-student, kjenner hun godt til NMBUs campus i Ås. Hun mener nærhet og smådriftsfordeler er viktig.
– På Ås har de jordbruksarealer som er kjempeviktige for planteforskning. Det har tidligere blitt utfordret av næringsinteresser som vil kjøpe opp det såkalte Søråsjordet, men studenter og faglige interesser har stoppet det. Selv om det kanskje hadde vært kortsiktige penger å tjene, er planteforskning framtidsrettet, og har en langsiktig gevinst. Dette viser hvor tett eiendomsforvaltning henger sammen med faglige interesser og studentenes behov. Det må være nærhet mellom disse.
Hun mener kortstiktige økonomiske hensyn blir veid opp mot langsiktige faglige gevinster.
– Jeg tror ikke forskningen blir bedre og beslutninger tas raskere, om man må gå om Statsbygg, eller til og med om politisk ledelse, hver gang noe skal gjøres med eiendomsmassen. Statsbygg sitter på enorme eiendommer, med mye å gjøre fra før. Stordriftsfordelen ved å slå sammen er begrenset. Økonomisk kortsiktig gevinst blir veid opp mot langsiktige faglige gevinster.
Statsbygg har mye erfaring med store og komplekse bygninger, har kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim tidligere uttalt til Forskerforum:
– Som eiendomsforvalter har vi solid og lang erfaring med komplekse bygg og bygg der det er behov for raske avgjørelser for å drive best mulig. Det er jo det vi driver med. Vi er ikke noen uerfaren eiendomsforvalter, sa hun til Forskerforum tidligere i år.
Les også:
