Skal evaluere Forskerforbundet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. oktober 2015

Er Forskerforbundet demokratisk nok?

skal-evaluere-forskerforbundet


– Noe av det vi vedtok for tre år siden er ikke oppdatert i forhold til det som skjer i det politiske landskapet. For å justere kursen kunne det være lurt å ha et bredt sammensatt landsstyre, mener Lena Marie Kjøbli.

Fakta
  • avholdt møte 20.-21. oktober i Oslo
  • er Forskerforbundets øverste besluttende organ
  • møtes hvert tredje år
  • alle lokallag har rett til å stille med delegater

– Det er spennende hvis Forskerforbundet går inn i en egenevaluering om hvordan vi driver internt demokrati, sier Lena Marie Kjøbli, leder av Forskerforbundet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

På Forskerforbundets representantskapsmøte forrige uke foreslo Kjøbli, og fikk gjennomslag for, at forbundet skal evaluere sin egen organisasjonsstruktur. Det skal også vurderes å etablere et bredt sammensatt landsstyre i stedet for landsråd. Et landsstyre er ment å ha mer beslutningsmyndighet enn dagens landsråd, og det kan ta stilling til viktige saker i årene mellom representantskapsmøtene som kun holdes hvert tredje år.

Skiftende politisk landskap

– Vi er opptatt av demokrati på forskningsinstitusjonene, og det er fint at vi nå skal ha et blikk på det også internt i Forskerforbundet. Jeg tror også dette vil være en fordel for ledelsen i Forskerforbundet. Hvis vi organiserer oss litt annerledes, vil vi kanskje ha mulighet til å justere våre politiske meninger underveis mellom representantskapsmøtene, sier Kjøbli.

– Hvorfor er det så viktig?

– Det viser seg at noe av det vi har vedtatt i forrige arbeidsprogram ikke lenger passer når regjeringen legger frem sin politikk. Noe av det vi vedtok for tre år siden er ikke oppdatert i forhold til det som skjer i det politiske landskapet. For å justere kursen kunne det være lurt å ha et bredt sammensatt landsstyre.

Vil ikke detaljstyres

Leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, legger mer vekt på at Forskerforbundet har behov for overordnede retningslinjer enn detaljerte planer. Slik som den nye verdiplattformen gir, som også ble vedtatt på representantskapsmøtet. Et overordnet blikk kan være et bedre verktøy i et stadig skiftende politisk landskap, mener han.

– Dokumentene våre kan fort bli foreldet hvis man går for detaljert til verks, som enkelte tror er nødvendig. Oppgaven er hele tiden å finne et nivå som er operativt. Det er derfor vi ønsker dette verdidokumentet som gjør at vi kan finne noen sentrale verdier å orientere oss etter i en presset og travel situasjon, sier Aasletad.

– Det er ikke sikkert at stadig politisk endring kan kompenseres ved at vi har stadig oftere møter hvor vi vedtar politikk på de ulike områdene. Det må være mer overordnet. Men jeg setter pris på ønsket om mer politisk engasjement, så får vi finne svar på hvordan det skal løses, sier han.

Vil utfordre Forskerforbundet

Kjøbli understreker at Forskerforbundet kan ha behov for å vurdere sitt demokratiske nivå.

– Er Forskerforbundet demokratisk nok?

– Det er det jeg har lyst til å utfordre oss på. Jeg har ingen fasit, men jeg mener at dette er en utfordring og en mulighet for å se om vi henger med i timen sammenliknet målene vi har satt oss, og i forhold til andre fagforeninger, sier Kjøbli.

Petter Aaslestad mener på sin side at Forskerforbundet er en demokratisk organisasjon.

– Forskerforbundet er en veldig demokratisk organisasjon fordi det er så kort vei mellom lokallagene og leder. Vi har ikke noe mellomledd på fylkesnivå, som mange andre organisasjoner. Vi skal tenke oss grundig om rundt hva som kan fungere bedre enn dette, men jeg så forslaget som et ønske om mer involvering av medlemmene, og det går det an å gjøre på flere måter.