Stoltenberg: – Kunnskap er nøkkelen
LUKK

Stoltenberg: - Kunnskap er nøkkelen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 8. mars 2013 kl. 12:01

Vi må gjøre enda mer for å utvikle forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, sier Jens Stoltenberg.

stoltenberg----kunnskap-er-n-kkelen


Forskningsmeldingen varsler en langtidsplan for forskning og kartlegging av behov for restaurering av bygg og infrastruktur.

Fakta
<

 

– Kunnskap er nøkkelen til å skape morgendagens samfunn. Norge er et av de landene som bruker aller mest offentlige midler på forskning og høyere utdanning. Vi vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Når vi bruker så mye penger på forskning, er det viktig at vi gjør enda mer for å utvikle forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse.

Langsiktig koordinering

Det sier Jens Stoltenberg i en pressemelding i forbindelse med presentasjonen av forskningsmeldingen i Bergen i dag. Stoltenberg har tatt turen til vestlandshovedstaden med kunnskapsminister Kristin Halvorsen for å legge frem det som skal blir regjeringens politikk for norsk forskning og høyere utdanning de neste fire årene, forutsatt at valgresultatet i høst tillater det.

– Vi er avhengige av at innsatsen for forskning og høyere utdanning er langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Ifølge forskningsmeldingen skal den første langtidsplanen legges frem i 2014. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning, og legge føringer for investeringer i et tiårs-perspektiv. Det omfatter bygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser.

Prekære behov for vedlikehold

Et eget punkt i meldingen er bygningsmassen ved universiteter og høyskoler i sektoren. For mange institusjoner er dette en av de største økonomiske utfordringene å løse i tiden fremover.

For dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen, er dette en stor utfordring.

– Jeg sitter på 130 000 kvadratmeter hvor store deler er veldig gammelt. Vi har estimert et etterslep på to milliarder bare på dette fakultetet, så dette er veldig sentralt for oss. Ikke bare for oss, men for Norge, sier Dæhlen

– Vi kan godt pusse opp kontorer og lesesaler – det er ikke der utfordringen ligger – men at vi stadig må justere lokalene etter vitenskapelig utstyr, legger han til.

Ifølge forskningsmeldingen jobber Kunnskapsdepartementet nå med å få systematisert informasjonen om tilstanden til bygningsmassen i sektoren, «som skal gi bedre grunnlag for å prioritere mellom investeringsprosjekter».