Av Oddveig Storstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU
Publisert 15. februar 2023 kl. 13:18
Igjen har teknologien kommet oss i forkjøpet – før vi har tilpasset oss juksemulighetene på hjemmeeksamener, stiller kunstig intelligens og chatboter oss overfor nye utfordringer. Hva gjør vi når studentene bare kan be ChatGPT skrive eksamensbesvarelsen, eller masteroppgaven for den del? Valget synes å stå mellom en heseblesende, omfattende og kostbar kamp mot nye former for juks og å ta tilbake den tradisjonelle skriftlige eksamenen. Per i dag er det kun den tradisjonelle skriftlige eller muntlige eksamensformen, uten andre hjelpemidler enn hva studenten måtte ha i eget hode, som løser utfordringene både internett og kunstig intelligens stiller oss overfor.
Det synes imidlertid å være en vedtatt sannhet at tradisjonelle skriftlige eksamener ikke fremmer læring og forståelse, men kun inviterer til kortsiktig pugging av pensum. Det kan vi blant annet lese i stortingsmeldingen som la grunnlaget for kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27 (2000–2001)). Jeg har prøvd å finne solid empirisk dokumentasjon på at tradisjonelle eksamener er dårlig egnet til å fremme læring og forståelse, men et kjapt litteratursøk førte ikke fram. Jeg forbeholder meg derfor retten til å sette et stort spørsmålstegn ved påstanden.
For det første er ikke hensikten med de tradisjonelle skriftlige eksamenene at de i seg selv skal fremme læring. Det er en såkalt summativ vurderingsform og ikke formativ, slik som for eksempel mappeevaluering er. Læringen skal skje i tiden før eksamen ved at studentene følger undervisningen og tar ansvar for egen læring gjennom å arbeide med obligatoriske oppgaver, lese og jobbe med pensum. Skal dette fungere, betinger det altså at studentene yter egeninnsatsen som kreves for å oppnå læring.
Dagens studentgenerasjon vil imidlertid gjerne ha et ord med i laget når det gjelder valg av vurderingsform. Her er min erfaring at de helst ser at den tradisjonelle skoleeksamenen erstattes med mappevurdering. Det gir mer læring, påstår de. Dette ønsket kommer fra samme studentgruppe som ofte starter semesteret med spørsmål om det er nødvendig å skaffe seg alt av pensum.
Studier har vist at studentene i gjennomsnitt får bedre karakterer når vurderingsformen er mappe, sammenlignet med ordinær skriftlig eksamen. Sannsynligheten for å stryke eller få en F er også mindre ved mappeevalueringer. Men det betyr ikke nødvendigvis at studentene har lært mer.
Skal den formative evalueringen som ligger i mappevurdering, fungere, må det være en betydelig dialog mellom underviser og student. Mye av kursenes ressurser må nødvendigvis gå til å gi tilbakemeldinger på studentenes innleveringer, og det vil kunne bli vanskeligere å gi en mer objektiv sluttvurdering.
Vi vet fra videregående skole at gjennomsnittskarakterene er lavere på eksamen enn standpunkt. Mappeevaluering kan til en viss grad sammenlignes med standpunkt – du får en samlet karakter for innsats og presentasjon over en lengre periode. Vi vet også at karakterforskjellene mellom jenter og gutter er mindre på eksamen enn på standpunkt – noe som indikerer at eksamensformen er en mer objektiv form for vurdering. Det er i seg selv et godt argument for den tradisjonelle skriftlige eksamensformen både i videregående skole og i høyere utdanning.
Les også:
