Annonse
Holbergprisen 980x150
Annonse
Holbergprisen mobil

Vil ha en milliard ekstra i året

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. november 2012

Forskningsrådet har begynt å planlegge neste statsbudsjett og ber om milliardpåslag til norsk forskning.

Fakta

 

SFF-ordningen har et særlig fokus på langsiktighet. Mens ordinære bevilgninger vanligvis gis for en treårsperiode, har SFF-ene mulighet for støtte i inntil ti år. Dette gir institusjonene rom til å omstrukturere sine forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold.

I 2002/2003 ble de første 13 sentrene opprettet. I 2007 ble ytterligere åtte sentre etablert. Samtlige ble videreført etter midtveisevalueringene. SFF ble utlyst for tredje gang i 2011 og 13 nye sentre vil opprettes fra 2013, som vil dele 207 millioner kroner i året.

 

– Forskningsrådet har store ambisjoner for Norge som et kunnskapsbasert samfunn, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Arvid Hallén.

– Forskning og innovasjon vil være av stor betydning for samfunnets evne til å håndtere utfordringer og sikre vår velstand i årene framover. I vårt budsjettforslag for 2014 har vi pekt ut hva som bør være hovedprioriteringer for å kunne møte de fremste utfordringene, sier Hallén på Forskningsrådets nettside.­

Milliard i året

Forskningsrådet foreslår en samlet vekst på 1 milliard kroner til forskning i statsbudsjettet for 2014. Forskningsrådets budsjettet for 2013 er på knappe 7,4 milliarder kroner. Dersom det nye budsjettforslaget for 2014 etterkommes, vil totalbudsjettet for Forskningsrådet lande på 8,4 milliarder. Det innebærer en vekst på 14 prosent.

Ifølge budsjettforslaget er den kraftige veksten en del av Forskningsrådets innspill til forskningsmeldingen som er ventet å komme våren 2013, hvor Forskningsrådet har foreslått å sette tydelige vekstmål for norsk forskning.

«Forslaget til vekstramme følger opp Rådets innspill til ny forskningsmelding, hvor det foreslås at staten i meldingsperioden hvert år bør øke bevilgningene til forskning med minst én milliard kroner inntil en-prosentmålet for statlige investeringer er nådd,» skriver Forskningsrådet i sitt budsjettforslag.

Nye prioriteringer

Nærmere halvparten av veksten som foreslås for 2014 skal fordeles på åtte prioriteringer som deles inn i tematiske og strukturelle hovedprioriteringer:

Tematiske hovedprioriteringer:

  • Flere aktive og sunne år (75 mill. kroner)
  • Klimaendringer og klimaomstilling (50 mill. kroner)
  • Norske bioressurser fra hav og land (40 mill. kroner)
  • Fornybar energi og petroleum (55 mill. kroner)

Strukturelle hovedprioriteringer:

  • Internasjonalisering (68 mill. kroner)
  • Et mer forskningsorientert og innovativt næringsliv (80 mill. kroner)
  • Unge forskertalenter (50 mill. kroner)
  • Felleseuropeisk infrastruktur for forskning (50 mill. kroner)

– Vi foreslår fire tematiske og fire såkalte strukturelle prioriteringer i vårt budsjettforslag for 2014. Disse utgjør til sammen 468 millioner kroner. Prioriteringene skal svare på sentrale tematiske og strukturelle utfordringer for forskning, samfunn og næringsliv, sier Hallén.

Støtte til unge forskere

Forslaget til tematiske prioriteringer skal styrke innsatsen mot de store samfunnsutfordringene der forskning kan gi et bidrag. I budsjettforslaget understreker Forskningsrådet at en forutsetning for at forskningen skal kunne bidra til å løse utfordringene, er at det finnes tilstrekkelig med unge forskertalenter som vil velge forskning som karrierevei. Et bidrag til dette skal være satsingen Unge forskertalenter som skal gi spesielt dyktige forskere romslige rammebetingelser på et tidlig stadium i karrieren. Det skal også satses på økt forskning i næringslivet, videre oppbygging av forskningsinfrastruktur, og økt internasjonalt og europeisk samarbeid.

I tillegg foreslås det øvrige prioriteringer på til sammen 530 mill. kroner. Dette omfatter i all hovedsak noe lavere rangerte prioriteringer innenfor de strategiske satsingsområdene og øvrige prioriteringer uten en slik tilknytning.