Arbeidstakersiden kan gå mot tap når den nye loven om statens ansatte behandles i Stortinget.
Regjeringens forslag om ny tjenestemannslov var ikke godt nok, ifølge Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet.

Fakta

Fakta: Prop. 94 L – Lov om statens ansatte mv.

Lovforslag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om modernisert tjenestemannslov kalt statsansatteloven. Behandles i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité innen 6. juni og i plenum 12. juni.
Hovedpunkter i forslaget:

  • Lovfester kvalifikasjonsprinsippet
  • Dropper kravet om at departementet skal stadfeste personalreglement for virksomheter
  • Viderefører to-trinnsbehandling i ansettelsessaker; dropper innstillingsråd til fordel for nærmeste leder men viderefører ansettelsesrådet som kollegialt organ
  • Midlertidige ansettelser: Viderefører bestemmelse om utdanningsstillinger, men ikke midlertidige ansettelser der arbeidet enda ikke er fast organisert. Beholder grense på seks måneder for midlertidige ansettelser generelt. Innfører drøfting én gang i året mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, om bruken av midlertidige stillinger.
  • egger opp til en utvidet tolkning av «midlertidig karakter» ved ansettelser, grunnet «statens særpreg»
  • Legger opp til utvidet tolkning av «virksomhetens forhold» ved oppsigelser, grunnet «statens særpreg»
  • Midlertidige gis rett til fast stilling etter tre år, men arbeidsgiver får mulighet til å beregne fravær i fastsettelsen av tjenestetid. Retten gis ikke til vitenskapelige vikarer i uh-sektoren.
  • Opprettholder prøvetid på seks måneder. Arbeidstaker skal fortsatt kunne sies opp, og forlenger oppsigelsesfristen med én uke til 1 måned. Departementet følger også utvalgets forslag om at arbeidstakeren har rett til å stå i stillingen mens en klage på oppsigelsen behandles, men ikke dersom saken skal behandles i retten.
  • Oppsigelse: Skal harmonisere med arbeidsmiljøloven. Departementet deler utvalgets oppfatning om hva som ikke er saklig grunn for oppsigelse. Foreslår, som utvalget, at adgangen til oppsigelse utvides til også å gjelde når den ansatte gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter.
  • Viderefører ekstern fortrinnsrett, vil fjerne tilsettingsråd for overtallige arbeidstakere i staten.
  • Viderefører de materielle vilkår for avskjed.

Den mangeårige kampen mot statens overdrevne bruk av midlertidige ansettelser nærmer seg en konklusjon når saken i disse dager behandles av Stortinget. Den 6. juni er fristen for Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling til den nye loven om statens ansatte, som skal til Stortinget i plenum 12. juni. Samtidig skal den nye forskriften til loven behandles. Da vil Forskerforbundets medlemmer få vite om arbeidsgiver kan fortsette sin praksis med dobbelt så høy bruk av midlertidige kontrakter i universitets- og høyskolesektoren (UH) som i privat sektor.

– Hvis staten fortsatt gis særlige grunner til å ansette midlertidig, slik lovforslaget og forskriftene legger opp til, vil midlertidigheten i staten generelt, og UH-sektoren spesielt, fortsette å være alt for høy. Det er ikke i tråd med løftene til et samlet Storting, sier Forskerforbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.

– Departementet har rotet det til

Fagsjef og advokat i hovedorganisasjonen Unio Henrik Dahle har sittet i regjeringens tjenestemannslovutvalg, som i vår klarte å oppnå et vanskelig kompromiss mellom arbeidsgiversiden i staten og de ansattes organisasjoner. I sin innstilling til statsråd Jan Tore Sanner anbefalte utvalget en full harmonisering av midlertidighet mellom arbeidsmiljøloven – som gjelder for private virksomheter – og en ny statsansattlov. Forslaget ble ikke fulgt av departementet, som i lovarbeidet argumenterer med at staten har et særpreg som åpner for å gi stillingene en «midlertidig karakter», som igjen åpner for midlertidige ansettelsesforhold. Særpreget skal bestå i avhengighet av eksterne bevilgninger og økonomi.

– Departementet har rotet det til i lovforslaget ved å prøve å ta tilbake retten til midlertidighet ved å henvise til et statlig særpreg. Avhengighet av økonomi er ikke noe særpreg og ikke noe annet enn det alle private arbeidsgivere må forholde seg til, så dette holder ikke, sier Dahle.

Blant andre «moderniseringer» legger lovforslaget opp til å senke grensen til tre års midlertidig arbeid for å kunne kreve fast ansettelse i staten. Vikarer i vitenskapelig stilling er imidlertid unntatt, noe Forskerforbundet har bedt kommunal- og forvaltningskomiteen endre.

Går mot tap

Forskerforums ringerunde til kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer viser at Høyre og Frp sammen med Venstre og KrF sannsynligvis vil sikre at lovproposisjonen fra regjeringen passerer Stortinget – med «statens særpreg» intakt. Dermed vil staten kunne opprettholde sitt midlertidighetsregime slik arbeidstakerorganisasjonene frykter.

– Slik lovforslaget ligger nå, vil det ikke sikre den beste løsningen, som er at loven ivaretar hensynet til uavhengighet og et godt stillingsvern for statens ansatte, samtidig som den sørger for en innstramming i adgangen til midlertidig ansettelser i staten, sier Avløyp.

«Høyre er opptatt av at den nye loven skal bidra til å redusere bruken av midlertidig ansatte i staten.»

Saksordfører Frank J. Jenssen (H) i kommunal- og forvaltningskomiteen er fornøyd med departementets lovproposisjon, som han mener utgjør en vesentlig forbedring i forhold til den over 30 år gamle tjenestemannsloven.

– Den nye loven harmoniseres på en rekke punkter med arbeidsmiljøloven, men innebærer samtidig en tilpasning til statens særpreg i form av strengere prosedyrekrav og sterkere rettigheter for ansatte enn i arbeidslivet for øvrig. For eksempel vil lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet, kollegiale organ ved ansettelse og oppsigelse, samt klageadgang og fortrinnsrett til ny ansettelse i hele statsforvaltningen innebære at ansatte i staten fortsatt vil ha en sterkere rettslig stilling enn ansatte i privat sektor, skriver Jenssen i en e-post til Forskerforum.

– Ifølge arbeidstakersiden vil midlertidigheten ikke falle når «statens særpreg» står i lovforslaget?

– Høyre er opptatt av at den nye loven skal bidra til å redusere bruken av midlertidig ansatte i staten. Henvisningen til statens særpreg skal ikke innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser eller oppsigelse i staten enn i arbeidslivet forøvrig. Forslaget innebærer en innstramming av adgangen til midlertidighet i staten, ved at fast ansettelse vil oppnås etter tre år, ikke fire år som i dag. Det innføres også en plikt til årlig drøfting av bruken av midlertidighet i virksomhetene. Høyre er opptatt av at dialogen med arbeidstakerne fortsetter også etter vedtagelsen av loven, og at man følger utviklingen i bruken av midlertidige ansettelser nøye, svarer Jenssen.

Ifølge Heidi Greni (Sp) i kommunal- og forvaltningskomiteen har regjeringen brukt «statens særpreg» til å gi en ny definisjon på «midlertidig karakter» i lovforslaget.

– Dette er nytt for meg, og det bør være helt klart at definisjonen på midlertidighet må være den samme i statsansatteloven som i arbeidsmiljøloven, sier Greni.

LES OGSÅ:

Er skuffet over ny lov om statens ansatte