Ny tildeling sikrer 16 forskningsinfrastrukturer finansiering fra 2014.

Fakta

  • Det vil seie at fleire språk blir brukte side om side utan å fortrengje kvarandre. Ved norske universitet er det i praksis snakk om norsk og engelsk.
  • Det er ei uttalt målsetjing i alle språkpolitiske dokument både frå staten og frå institusjonane sjølve.
  • Konkrete tiltak og ressursar manglar, og det er difor uklårt korleis ein skal oppnå parallellspråkbruk i praksis.
 

Norges forskningsråd har tildelt 505 millioner til 16 nye forskningsinfrastrukturer, som inkluderer laboratorier, databaser og utstyr. En språklab, en bølgetank, et petroleumslaboratorium, et senter for gensekvensering og et laboratorium for moderne medisinsk teknologi er blant prosjektene som har nådd opp i tildelingen. Siden Kunnskapsdepartementet øremerket midler til forskningsinfrastruktur i 2009 er det tildelt til sammen 1,5 milliarder til ulike prosjekter, melder Forskningsrådet.

Stort udekket behov

Ifølge Forskningsrådet er det fortsatt et stort udekket behov for utstyr i norsk forskning. Bare til denne utlysningen kom det inn 70 søknader og det ble tilsammen søkt om nesten tre milliarder kroner.

Flere av prosjektene som blir realisert har stått på Norsk veikart for forskningsinfrastruktur i fire år. Veikartet er en oversikt over investeringsklare infrastrukturprosjekter, som allerede er vurdert som strategisk viktige og faglig meget gode, skriver Forskningsrådet.

Forskningsrådet flagget i utlysningen at de ville prioritere søknader innenfor helse og velferd, bioøkonomi, klima og miljø, energi og miljøvennlig teknologi. Infrastrukturer av særskilt høy kvalitet og stor strategisk relevans skulle imidlertid kunne få finansiering uansett fagområde.

Disse fikk midlene:

  • Prosjektene som får finansiering innenfor fagområdet helse og velferd er Helseregisteret i Bergen, Fremtidens operasjonsrom ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og Historisk befolkningsregister i Tromsø. Til sammen foreslår Forskningsrådet å investere 115 millioner kroner i disse i prosjektene.
  • Om lag 74 millioner kroner investeres i forskningsinfrastrukturer som har tilknytning til energi, miljøvennlig teknologi og klima. Flerfaselaboratoriene, Smartgrid-laboratoriet og CEDREN-laboratoriet for forskning på fornybar energi får midler i denne tildelingen.
  • Tre infrastrukturer innenfor fagområdet klima og miljø får finansiering. De tre er Norsk marinrobotlaboratorium, Barcode-prosjektet NorBOL og Laboratoriet for sedimentanalyser. De tre får omlag 87 millioner kroner tilsammen.
  • To prosjekter innenfor området bioøkonomi er med på listen over forskningsinfrastrukturer som får finansiering fra 2014. Norsk sekvenseringssenter og Norsk Bioraffineri Laboratorium, får tilsammen om lag 80 millioner kroner.
  • Andre forskningsinfrastrukturer med spesielt stor strategisk betydning for norsk forskning som får finansiering fra 2014 er MARINTEK, Språklaboratoriet ved UiO, en ny, norsk NMR-plattform, den nasjonale datalagringfasiliteten Norstore og Oslo geomagnetisk laboratorium.

Alle prosjektene som gikk videre til trinn 2 i søknadsbehandlingen vil bli vurdert til det oppdaterte veikartet for forskningsinfrastruktur. 29 søknader om storskala infrastrukturprosjekter og 7 søknader om databaser – til sammen 36 søknader – gikk videre til andre trinn av søknadsbehandlingen.