Universiteter og høyskoler bruker millioner på å dekke studenters advokatutgifter i klagesaker. - Meningsløst, sier jusdekan.

Fakta

  • tyder at forskingsresultat er gratis tilgjengelege, utan å gå vegen om dyre tidsskriftabonnement. Det kan skje på to måtar:
  • «Gullvegen»: forskaren vel å publisere resultata sine i eit tidsskrift med open tilgang. Ein del av desse krev betaling frå forfattaren.
  • «Den grøne vegen»: Forskaren publiserer i eit tradisjonelt tidsskrift, men legg ein kopi av artikkelen i eit ope arkiv.

Minst to og en halv millioner kroner har norske utdanningsinstitusjoner brukt på advokatutgifter for studenter de siste tre årene. Det viser foreløpige tall fra Kunnskapsdepartementet (KD) som Universitas har fått tilgang til.

Utgiftene kommer som følge av en særlig rettighet for studenter i Universitets- og høyskoleloven. Det er nemlig slik at om du blir utestengt fra studiet ditt som følge av fusk, uskikkethet eller straffbare forhold, er institusjonen pålagt å dekke advokatutgiftene dine.

Meningsløs lov

Av de 2,5 millionene er det universitetene som står for brorparten av utgiftene. Universitetet i Oslo (UiO) har alene brukt 620 808 kroner siden 2010.

Dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB), Asbjørn Strandbakken har tidligere uttalt til Bergensavisen at loven er meningsløs. Han mener at loven gir universitetene insentiver til ikke å følge opp juksesaker.

– Enkelte advokatutgifter kan komme opp i 150 000 kroner. Da blir det et spørsmål om institusjonene vil bruke deler av fakultetenes budsjetter til å forfølge juksesaker, eller om de vil feie det under teppet, sier Strandbakken til Universitas.

Styrker rettssikkerheten

Han mener at sakene heller burde omfattes av Lov om fri rettshjelp. Strandbakken stiller også spørsmål ved om det er riktig å dekke advokatutgiftene til domfelte juksere.

– Hvis man blir frifunnet er det ikke tvil om man skal få dekket utgiftene, men hvis man for eksempel blir domfelt i en straffesak blir man normalt pålagt å betale advokatutgiftene, sier han.

Ledelsen ved Universitetet i Oslo (UiO) ser ikke noe behov for å endre disse reglene.

– Utestengelse er en alvorlig reaksjon overfor studentene. Det styrker studentenes rettssikkerhet at de kan la seg bistå av advokat eller annen støtteperson, skriver viserektor Ragnhild Helene Hennum i en e-post til Universitas.