Økt internasjonal konkurranse om forskningsresultater kan føre til fusk og forenklinger, mener medisinprofessor.
--jag-etter-suksess-skader-forskningen

– Den økte konkurransen i forskningsmiljøene kan virke stimulerende og bidra til at forskningsmidlene i større grad konsentreres om våre fremste forskere, mener divisjonsdirektør i Forskningsrådet Anders Hanneborg.

Fakta

  • tyder at forskingsresultat er gratis tilgjengelege, utan å gå vegen om dyre tidsskriftabonnement. Det kan skje på to måtar:
  • «Gullvegen»: forskaren vel å publisere resultata sine i eit tidsskrift med open tilgang. Ein del av desse krev betaling frå forfattaren.
  • «Den grøne vegen»: Forskaren publiserer i eit tradisjonelt tidsskrift, men legg ein kopi av artikkelen i eit ope arkiv.

 

– Konkurransen innen internasjonal forskning er i ferd med å bli en tvangstrøye.

Det mener medisinprofessor Ole Didrik Lærum. I dagens Klassekampen ytrer han sin bekymring for at konkurransen i forskningsverdenen kan få svært negative konsekvenser.

«Den beinharde konkurransen om å nå opp i internasjonal forskning har lokket flere og flere miljøer til å ta snarveier. Forskere presenterer veltilpassete data og konklusjoner med hovedvekt på positive funn og det som synes å være nytt, mens langsiktig forskning og kontroversielle resultater kan koste dem karrieren,» skriver han i en kronikk.

Økt konkuranse 

Til avisen sier han at konkurransen om å oppnå de beste resultatene i forskningen har blitt skjerpet de siste to tiårene.

– Skjerpet konkurranse er positivt når forskerne gjør sitt aller beste, men internasjonalt ser vi at stadig flere forskere og forskningsmiljøer blir lokket til å velge raske løsninger, sier Lærum som er bekymret for hvilke resultater som blir presentert for offentligheten.

– Negative resultater og etterprøving av det andre har gjort er som regel vanskelig å få publisert. I verste fall står forskningens troverdighet på spill. Viktige forskningsområder kan også bli forsømt fordi de ikke når opp i den beinharde konkurransen. Og i ytterste konsekvens finnes det de som begynner å manipulere med data for å få de ønskede resultatene.

Stimulerer fremragende forskning

Han viser til den mye omtalte Sudbø-saken, der legen Jon Sudbø ble tatt for omfattende forskningsfusk  i 2006, og Penkowa-saken i Danmark.

– I Danmark, hvor konkurransen i forskningsmiljøene er hardere enn i Norge, har man nylig hatt flere skandaler med forskere som har fusket.

Divisjonsdirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg, kan ikke bekrefte påstanden fra Lærum om at hard internasjonal konkurranse om resultater skader vitenskapens integritet, men han vedgår at konkurransen om forskningsmidler og resultater kan være ressurskrevende.

– Samtidig kan den økte konkurransen i forskningsmiljøenevirke stimulerende og bidra til at forskningsmidlene i større grad konsentreres om våre fremste forskere. Det er ikke opplagt at summen av disse effektene er negativ, sier han.

Beredskap mot fusk

Forskningsrådet har to forskjellige instanser som skal overvåke at norske forskere opptrer redelig: Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og De nasjonale forskningsetiske komiteer.

– Det at man bygger en økt beredskap mot forskingsfusk er vel i første rekke en erkjennelse av at overtramp kan ha konsekvenser langt utover en enkeltforskers CV. Men disse utvalgene ser på langt mer enn bare forskningsjuks og tar tak i en hel rekke ulike dilemmaer som berører forskning og etikk, som blant annet utfordringene i kjølvannet av genteknologi, sier han.