Juksetidsskrift lurte UiO-professor
LUKK

Juksetidsskrift lurte UiO-professor

Av Forskerforum

Publisert 9. august 2016 kl. 14:24

Flere tusen tidsskrift verden over er ikke til å stole på. Forslagshus i India, Kina og Midtøsten står bak mange av dem.

Universitetet i Oslos forskningsmagasin Apollon har avdekket at en av universitets professorer var sjefredaktør for et svartelistet, tvilsomt vitenskapelig tidsskrift. Ifølge Apollon har han blitt regelrett lurt.

Sjokkert

Professoren er Asim K. Duttaroy på Institutt for medisinske basalfag. Han er internasjonalt kjent som ernæringsekspert, og er sjefredaktør for det anerkjente tidsskriftet Food and Nutrition Research. I tillegg oppdaget Apollon at han sto oppført som ansvarlig redaktør for det indiske tidsskriftet International Journal of Food and Nutritional Sciences. Tidsskriftet er ikke til å stole på, ifølge en omfattende svarteliste  – en oversikt over tvilsomme vitenskapelige tidsskrift. Ifølge Apollon har tidsskriftet løyet om sin egen impact factor, har tvilsomme juridiske rettigheter, og mangelfull eierinformasjon.

Etter å ha blitt konfrontert med funnet ønsker Duttaroy å advare andre forskere mot å gå i samme felle som ham selv.

– Dette er forferdelig. Jeg er helt sjokkert og fryktelig sint, sier han til Apollon. – Jeg ville hjelpe tidsskriftet og ga dem navnet mitt som et trekkplaster fordi jeg ønsket at indiske forskere skulle ha råd til å publisere i dette tidsskriftet. Det er altfor dyrt for dem å publisere i vestlige tidsskrifter. Jeg stolte på den indiske professoren og antok at dette var et trygt tidsskrift. Jeg har nå lært at jeg må være veldig påpasselig. Jeg visste ikke at dette var juks. Jeg skulle ikke ha vært involvert, så rådet mitt er: Vær forsiktig med å ta imot en slik posisjon, såfremt du ikke blir kontaktet av et velrenommert tidsskrift, advarer Asim K. Duttaroy, og legger til at han aldri fikk tilsendt et eneste manuskript mens han var redaktør.

Han har nå fått sitt navn fjernet fra tidsskriftet etter å ha tatt kontakt med den indiske professoren som ba ham være redaktør.

Undergraver vitenskapen

I alt regnes mellom 11000 og 13000 open access-tidsskrifter i verden som tvilsomme, hvorav 8000 er aktive. Bak står 1051 forlagshus, de fleste i India, Kina og Midtøsten. Det kommer frem av oversikten førsteamanuensis Jeffrey Beall ved Universitetet i Colorado har utarbeidet, skriver Apollon. Svindel med tidsskrifter som har åpen tilgang kan lønne seg for de som står bak fordi det innebærer at forskerne selv må betale for å få artikler på trykk. Det står i motsetning til de klassiske tidsskriftene hvor det er gratis å publisere og inntektene er basert på abonnementsalg.

– Dette er lettjente penger og et fullstendig uetisk konsept, sier professor i matematikk og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo Geir Ellingsen til Apollon.

– Et av de store problemene er at navnene og utseendet på juksetidsskriftene ligner mest mulig på høykvalitetstidsskriftene. Fagfellevurderingene er dessuten en illusjon. Amerikanske forskere har testet dette ved å sende inn jukseartikler. De blir akseptert på få uker, mot betaling selvfølgelig. Det som bekymrer meg mest, er at kvaliteten på vitenskapen undergraves. Folk kan dessverre tro på resultatene, sier Ellingsrud.

Sjekk «hvitelisten»

Han forteller at han daglig får henvendelser fra useriøse tidsskrifter.

– Det er hyggelig å bli spurt om å være med i en redaksjon. Det er fryktelig lett å svare ja, men er man først med i dette systemet, blir ens navn brukt for alt det er verdt, forteller Ellingsrud.

Ifølge det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin er det viktigste verktøyet for å styre unna falske og tvilsomme forskningstidsskrift at man sjekker om tidsskriftene er oppført på den internasjonale eller nasjonale «hvitelisten» over godkjente open access-tidsskrift. Den internasjonale listen, Directory of Open Access Journals, har 8055 registrerte tidsskrifter, og 49 norske. Den nasjonale listen til Norsk senter for forskningsdata har registrert 4300 open access-tidsskrifter.

– Hvis tidsskriftet ikke finnes der, bør varselklokkene ringe, sier seniorrådgiver i Ciristin, Nina Karlstrøm.