Publisert 4. februar 2016 kl. 13:02
– Forskning er viktig, men det bør ikke være i førersetet for en høyskole, sier Karl-Fredrik Tangen.
Forskerforum har reist en debatt om akademisk prestisje.
Faksimile: Forskerforum nr. 1/2016.
– Institusjonene har veldig forskjellig opprinnelse, men når de slås sammen og alle streber etter å bli universitet, mister de sin egenart og vil vurderes og belønnes etter samme kvantitative målestokk, sier førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania (tidligere Markedshøyskolen). I forrige nummer av Forskerforum kritiserte han utviklingen mot at alle institusjoner skal inn i samme kategori, og dermed samme hierarki. I stedet for å bli fremragende på sin egenart, vil høyskoler som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) definere seg inn i et hierarki de aldri kan bli best i.
LES OGSÅ: Utfordrer hierarkiet.
– I iveren etter universitetsstatus plasserer HiOA seg selv under Universitetet i Oslo (UiO), sa Tangen.
– Stor fisk
Rektor Curt Rice avviser problemstillingen. Han mener HiOA uansett vil beholde sin egenart.
– UiO er suveren i Norge når det gjelder forskningsproduksjon. Det er kun NTNU som kan utfordre UiO på mengden forskning og kvaliteten på forskningen. De har begge høy prestisje. HiOA bidrar på en annen måte og har høy prestisje som institusjon som forsker og utdanner i og for profesjonsfag. Vi har høy søkning og leverer kandidater som velferdssamfunnet trenger, og den prestisjen er vi tilfreds med.
LES OGSÅ: HiOA venter med å søke universitetsstatus.
– Vil dere heller være en liten fisk i en stor dam enn å være store som høyskole?
– Vi blir en stor fisk i universitetsdammen også, for vi er landets tredje største utdanningsinstitusjon. Det er kun NTNU og UiO som er større enn oss, sier Rice.
Det gir Tangen ham rett i, men han tror likevel HiOA er best tjent med å satse på profesjonsutdanninger uten å strebe etter høyere akademisk status.
– Rammer utdanningen
– Om HiOA blir universitet, ville de ikke nødvendigvis bli plassert under Universitetet i Agder. Men i Oslo vil de plassere seg under UiO, mens de burde holde på med noe annet enn UiO. Og for ansatte vil HiOA bli et steg på karriereveien for folk som egentlig ønsker seg til universitetet. Jeg tror ikke et underordnet universitet vil ha trøbbel med å skaffe folk, men det vil bli pålagt å skaffe folk etter metoder som ikke rekrutterer de beste underviserne, men de nest beste forskerne, sier Tangen. Han mener den praksisnære profesjonsundervisningen blir skadelidende fordi det krever både mer forskning og bredde for å bli universitet enn å være høyskole.
– Både forsknings- og breddesatsing vil gå på bekostning av praksisnærhet i de sentrale profesjonsområdene som høyskolen er satt sammen av. Det er begrensede ressurser, og da går det på bekostning av noe.
Selv om flere høyskoler blir universiteter, endrer ikke det de ulike samfunnsoppgavene til institusjonene, mener Rice.
– Det er selvfølgelig viktig å opprettholde mangfoldet i tilbudet til landets studenter og mangfoldet i tilførselen av kandidater til samfunnet. Sånn sett vil UiO antakeligvis alltid produsere flere ph.d.-kandidater enn HiOA, mens HiOA bestandig vil produsere flere bachelorkandidater enn UiO. Det er et mangfold som er bra, men det mangfoldet har ingenting å gjøre med hva slags navn man har.
