Statsbudsjettet legger opp til at Norge skal bruke 1 prosent av BNP på offentlig finansiert forskning. - Dette er et sterkt forskningsbudsjett, konkluderer Forskningsrådet.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

For første gang oppnår en norsk regjering et av de mest omtalte målene i forskningspolitikken: Den offentlige investeringen i forskning når én prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

(Se hvor mye hvert departement bruker på forskning lenger ned i artikkelen!)

– Det er en milepæl. Vi har lenge sagt at offentlig finansiert forskning skal utgjøre én prosent av BNP. Det har vært krevende for vi har hatt en veldig høy BNP sammenliknet med andre land. Det som er bismaken, er at dette også skyldes at man har nedjustert BNP for 2016, men likevel syns jeg det er verdt å merke seg, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

Følger opp forskningsløft

Han mener regjeringen har presentert et forskningsbudsjett som står i stil til ambisjonene regjeringen tidligere har lagt seg på.

– Det er et sterkt forskningsbudsjett. Det har også klare spor av langtidsplanen for forskning, som kom i fjorårets budsjett. Regjeringen følger opp etter at de har løftet forskningen høyere på agendaen. Da kunne de ha bygget en fallhøyde, men de følger faktisk opp, sier Hallén.

Flere departementer med svak vekst

Han bemerker imidlertid at veksten i særlig grad er knyttet til budsjettene til departementene som fra før står for de største investeringene i forskning.  

– Veksten er særlig knyttet til de store forskningsdepartementene. Vi merker oss at langtidsplanen har prioriteringer i en større bredde enn det som er innfridd i dag. Mange av sektordepartementene som har en viktig del av forskningsfinansieringen, kommer veldig svakt ut. Der vi er avhengig av sektordepartementenes satsing, har vi lite å gå på. Miljø- og klimadepartementet, Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet, Landbruks- og matdepartementet har veldig svake forskningsbudsjetter, men samlet sett innfrir regjeringen på volum, sier Hallén.

 

Økt Fripro-støtte

Forskningsrådet er også godt fornøyd med en videre satsing på fri prosjektstøtte (Fripro), en ordning hvor forskere kan søke midler uavhengig de tematiske satsingene til Forskningsrådet.

– Regjeringen følger opp ambisjonene våre om fri prosjektstøtte. Det legges opp til et tredje fellesløft hvor institusjonene vil legge inn egne midler på 50 millioner, som matches av regjeringen. Det gir oss en økning i Fripro på 100 millioner. Det er veldig bra. Vi har hatt en betydelig vekst i Fripro de siste fem årene. Den har mer enn doblet seg, sier Hallén.