«Når jeg står opp om morgenen, må jeg finne på noe å gjøre. Noe å forske på.»
LUKK

«Når jeg står opp om morgenen, må jeg finne på noe å gjøre. Noe å forske på.»

Av Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI, institutt for ledelse og organisasjon

Publisert 24. april 2017 kl. 13:52

Nå har jeg vært forsker i tjue år. Har tenkt å holde på i ti år til. Hva er det egentlig jeg driver med?

Jo da, det har blitt en haug fagfellevurderte artikler og en stabel fagbøker. Men er jeg eller mine lesere (ganske få) blitt noe klokere?

Har de tretti tusen timene som er nedlagt så langt, hatt noe særlig verdi? Når jeg står opp om morgenen, må jeg finne på noe å gjøre. Noe å forske på. Min forskning koster ingenting, så jeg trenger ikke forskningsmidler. Jeg må bare finne på noe. Når jeg har funnet på noe, gjør jeg noe sånt den dagen. Når jeg har skrevet en bok om noe, blir jeg oppfattet som ekspert. Jeg har skrevet bøker om mye forskjellig, så nå er jeg ekspert på litt av hvert. Kanskje skriver jeg bøker for å lære noe selv. Da Økokrim ble lei av at jeg kritiserte dem, foreslo de i stedet at jeg skulle kritisere forsvarsadvokatene som peser Økokrim. Da skrev jeg en bok om hvitsnippadvokater. Først på norsk og senere på engelsk. Den engelske fikk jeg utgitt på et forlag i New York.Da kjernefamilien året etter var i New Haven, stakk vi innom biblioteket på Yale Law School, siden ett av familiemedlemmene var dommerfullmektig. Hun gikk rett bort til en skjerm og tastet etternavnet vårt. Da dukket boken opp fra New York. Vi spurte bibliotekaren hvor boken min var, og han loset oss inn i en bakgang og et rom der det sto et eksemplar av boken. Stolt triumferte jeg over at Yale har anskaffet boken min. Inntil bibliotekaren kommenterte: «Jøss, her har vi alle slags bøker, gitt. Det er ikke den ting vi ikke har her». Boken var ubrukt, ingen hadde lånt den.Men jeg fortsetter å forske. Nå driver jeg teoriutvikling med stor T. Det motsatte av teori er ikke praksis. Det motsatte av teori er empiri. Begge deler handler om praksis. Min store Teori heter Bekvemmelighetsteori («convenience theory»). Den viser hvor bekvemmelig det er å begå økonomisk kriminalitet for folk på toppen i næringsliv, forvaltning og politikk. Mange titalls millioner kroner kan lett sluses til formål som ingen får vite om.Egentlig er det litt dumt at jeg kommer på dette først nå, at hvitsnippkriminalitet lønner seg, ifølge min forskning. Da jeg var direktør i ABB tenkte jeg ikke på det. Altså kanskje nyttig forskning likevel.Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Klassekampen.