Kommuner har brukt flere titalls millioner på skolemodellen til professor Thomas Nordahl.  Men virker den egentlig?

Utdanning har viet en større reportasje til LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse), som er innført ved over 300 skoler i Norge og over 500 i Danmark. Den er utviklet av den profilerte pedagogikkprofessoren Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

thomas.nordahl
Professor Thomas Nordahl

Thomas Nordahl, som leder  Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), er en sterk forkjemper for at skoletiltak må være forskningsbaserte. Etter LP-modellen skal en bruke en analysemodell for å komme frem til forskningsbaserte tiltak for å løse konkrete problemer i hverdagen. Arbeidet involverer hele skolen. Men flere spør seg hvor stor effekt den egentlig har. Norske skoler har ifølge Utdannings beregninger brukt over 65 millioner kroner på å innføre modellen.

Inspirert av newzealandsk forsker

Thomas Nordahl er kjent som en tilhenger av den newzealandske forskeren John Hattie, som gjennomgått 800 metaanalyser for å undersøke hvilke tiltak som har størst effekt på læring. Hattie har regnet ut effektstørrelsen av ulike tiltak, som for eksempel høyere lærertetthet og etterutdanning. De får en verdi på mellom -0,34 og 1,4. Tiltak med mindre læringseffekt enn 0,4 bør vi ikke prioritere, mener Hattie. Tiltak med verdi under 0,2 har ifølge Hattie ingen effekt.

Les også: – Dristig å innføre master for lærere

– Hvis man skal velge nye tiltak i skolen, bør man ikke velge tilnærmingsmodeller og metoder med mindre effekt enn 0,4, har Thomas Nordahl uttalt til Aftenposten.

Effektene av LP-modellen er undersøkt flere ganger, men det er Nordahls senter SePU som har gjennomført dem.  Ingen av undersøkelsene er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Har tiltakene effekt? 

Utdanning har sett nærmere på effektundersøkelsene. I de tre første undersøkelsene står det presisert at tiltak med verdien 0,20 «viser til ingen effekt». I de senere evalueringene står ikke lenger dette i metodekapittelet.

Utdanning har hentet ut effektstørrelser på over 139 resultater totalt sett i de seks evalueringsstudiene. Bare 20 av dem er over 0,20. Kun fire av de 139 effektstørrelsene er over 0,40. Den største undersøkelsen er den danske, med 158 skoler. Ingen av de målte effektstørrelsene er over 0,20. «Resultatene i denne evalueringen viser at det har vært en positiv utvikling i LP-skolene i denne tidsperioden på drøyt to år,» skriver Nordahl og medforfatterne i konklusjonen.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter om utdanning og forskning? Følg Forskerforum på Facebook! 

– Misvisende

Flere eksperter er kritiske markedsføringen av LP-modellen. I en dansk brosjyre står det for eksempel, i store bokstaver og med utropstegn, «LP-MODELLEN HAR EFFEKT!».

– På gjennomsnittsnivå kan de vise til tegn på en viss positiv effekt. Men å fremstille dette med utropstegn, uten å nevne at effektene er små og at de varierer fra skole til skole, synes jeg blir misvisende. Det ligner mer på reklame enn formidling av forskningsresultater, sier Thor Arnfinn Kleven, pensjonert førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo til Utdanning.

Professor Kristen Ringdal ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap skriver, etter å ha sett på de danske resultatene, at effektstørrelsene i undersøkelsen er «meget små». «De har imidlertid dekning for at det er små forbedringer over alle dimensjoner som studeres», og mener det er sannsynlig at  «en uavhengig undersøkelse ville finne noe av det samme, men vært mer kritisk i sine konklusjoner».

Les også: Karakterkrav for lærerstudenter: 3 av 4 ville ikke kommet inn

Det er forsker ved Atferdssenteret og professor ved Center for Educational Measurement ved Universitetet i Oslo, Henrik Daae Zachrisson, enig i.

Slik svarer Nordahl 

– I utgangspunktet er det betenkelig, som utdanningsinstitusjon, å selge et program uten fagfellevurderte artikler til grunn. I de evalueringene jeg har sett på, er det grunn til å tenke at en fagfellevurdering ville ført til at forskerne ikke kunne konkludere så positivt som de gjør, sier Zachrisson til Utdanning.

Thomas Nordahl sier til Utdanning  at de har gode resultater på skoler som har implementert godt.

– Det er også skoler som ikke er i nærheten av gode resultater, men det handler veldig mye om implementering.

Les også: Statssekretær om lærere: Andre yrkesgrupper ville jublet for å få videreutdanning

Nordahl sier det er stor forskjell på å måle effekt på et helt læringsmiljø i skolen, kontra det å måle effekt av et spesifikt tiltak rettet mot for eksempel å bedre læringsutbytte i et enkelt fag.

– For LP-modellen er det snakk om bredspektrede kartlegginger. Vi har ikke bare sett på skolefaglige prestasjoner, men trivsel, atferd, mobbing, kvaliteter i læringsmiljøet, lærersamarbeid og så videre. LP-modellen er en skoleomfattende kompetanseutviklingsstrategi og ikke et pedagogisk tiltak. Da kan vi ikke stille krav om at effektstørrelser bør være på minst 0,40, slik Hattie gjør, sier Nordahl.

–  Kanskje må jeg ta selvkritikk

Utdanning konfronterer Nordahl med at han selv har hatt en klar stemme i offentligheten når det gjelder Hatties effektstørrelser.

– Diskusjonen om hva som er lite, middels og stort av effektstørrelser, er ikke enkel. Det er godt mulig jeg kan prate positivt om ting som har vist stor effekt, og så glemmer jeg av og til at jeg selv driver med ting som har vist liten effekt. Kanskje må jeg ta selvkritikk på at jeg av og til kan ha lovet mer enn det er grunnlag for å love. Men i hovedsak har vi uttrykt at effektene er små, når det er tilfellet. Så kan det hende jeg har glemt et adjektiv av og til i alle disse publikasjonene, sier Nordahl.

Han sier de gjerne skulle prioritert vitenskapelig publisering høyere, men manglende grunnfinansiering gjør dette vanskelig.

Les også:

Hviskeleken

  • Bror Just Andersen

    For noe vis-vas fra Nordahl, def av generaliserte effektstørelser er enkel og klar. Enhver forsker som benytter dette i sine analyser har ingen unnskyldning dersom man ikke kjenner de enkelt tilgjenglig publikasjonene om dette vitenskapsteoretiske feltet.

    Det egentlige problemet med LP modellen er at den er fundert på en rekke feiltolkninger. Hatties studier er f.eks. generaliserte effekter på meta-nivå og skjuler en rekke primærstudier uten å ta hensyn til utvalg, intensjon eller andre betingelser og kan ikke brukes til å utlede tiltak hverken av det ene eller det andre. Om man legger godviljen til har det samme presisjon som vindmåling med en fuktig finger i været.

    Når Thomas Nordahl er ansatt som professor og hatt ansvaret for et slikt prosjekt over så mange år og ikke kan vise til en eneste publikasjon med resultater lurer jeg veldig på grunnlagsargumentasjonen om at skoletiltak må være forskningsbaserte.

    Jeg har både skrevet og sagt det før og sier det gjerne igjen – i beste fall er dette dårlig akademisk håndverk i verste fall er det feilinformasjon satt i system.

    • Johannes W. G.

      Har du, @brorjustandersen:disqus lest igjennom flere publikasjoner som omhandler Professor Nordahl’s kompetanseutviklingsstrategier ( https://www.inn.no/prosjektsider/sepu/publikasjoner/rapporter ) , som bakgrunn for din konklusjon om at han ikke kan vise til resultater ?

      https://brage.bibsys.no/xmlui//handle/11250/133713
      Vil hevde dette kan regnes for en «publikasjon med resultater»?

      • Bror Just Andersen

        Ja jeg har lest dette og nei hverken dette eller noe annet fra samme sted er å definere som en publikasjon i denne sammenhengen. Her snakker vi om fagfellevurderte publikasjoner i nasjonale eller internasjonale akkrediterte tidsskrifter. Dette er mer bukken og havresekken.

  • Pingback: Facebook-drys 35: Februar 2017 - Thomas Aastrup RømerThomas Aastrup Rømer()