NTNU synes de nye universitetene får for mange stipendiatstillinger. – Er det best for samfunnet å gi alt til eliten? spør prorektor Morten Irgens ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

De nye universitetene og høyskolene har vunnet kampen om midler til å ansette doktorgradsstipendiater og postdoktorer de siste årene, til tross for at de kanskje ikke er best skikket til oppgaven. Det uttalte prorektor Kari Melby i forrige nummer av Forskerforum. Nå møter hun motbør på Høgskolen i Oslo og Akershus der prorektor for forskning og utvikling Morten Irgens ergrer seg over at de gamle universitetene vil ha mer av det de allerede har mest av.

– Dette er nok naken lobbyvirksomhet for egen institusjon, sier Irgens.

Les saken her: De beste universitetene taper doktorkampen 

Feilaktige antakelser

Stillingene tildeles over statsbudsjettet som «rekrutteringsstillinger» og finansieres via Kunnskapsdepartementets budsjett. Det gjør dem svært attraktive for læresteder som vil styrke fagmiljøene sine og bedre forskningskapasiteten. De siste fire årene har regjeringen og Stortinget bevilget mange nye stillinger som ledd i langtidsplanen, men av disse er en stor andel som har gått til mindre institusjoner (se oversikt lenger ned i artikkelen). Melby mente myndighetene burde ha vært mer forsiktige med å dele ut stipendiatstillinger til universiteter og høyskoler som ikke har de «beste faglige forutsetningene for å følge dem opp».

– Jeg tror argumentet baserer seg på tre antakelser: At eminens sitter i veggene til de gamle universitetene, at det ikke er eminens ved de andre universitetene og høyskolene, og at det er det beste for Norge å gi alt til «de beste», hva det enn menes med det, sier Irgens.

Les også: Når doktorgraden blir for vanskelig 

Han mener alle tre antakelsene er feil.

– Det er stor variasjon i kvaliteten også blant de gamle universitetene. Det kan ikke være slik at klubbmedlemskap skal gi deg automatiske fordeler. Det er jo mange eminente forskere og forskningsmiljøer ved de andre institusjonene.

Det er umulig å matche de beste fagmiljøene ved de gamle institusjonene.

Statssekretær Bjørn Haugstad

Retter opp skjevfordeling

Irgens minner om at NTNU nylig fusjonerte med tre høyskoler, og at flere av rekrutteringsstillingene som er finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD-stillinger) er gitt til de tidligere høyskolene.

– Hvis man skal følge Melbys logikk, må jo det også bety at hun ønsker å kanalisere KD-stillingene fra de innfusjonerte høyskolene til det gamle NTNU. Det tror jeg neppe hun vil gjøre.

Også ved Universitetet i Oslo har rektor Ole Petter Ottersen uttrykt at universitetet har tapt kampen om rekrutteringsstillinger. «Mange av dem som taper på resultater, kommer godt ut av det når det gjelder rekrutteringsstillinger. Her er det UiO som taper – med bare seks nye stipendiatstillinger av totalt 80 for hele sektoren,» skrev Ottersen på bloggen sin i høst i forbindelse med statsbudsjettet.  Irgens mener man ikke bare kan se på hvor mange rekrutteringsstiller som er gitt til de nye universitetene og høyskolene de siste årene, men hvor mange hver institusjon har fått fra før.

Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad 

– Hvordan kan Universitet i Oslo med nærmere 1000 KD-stillinger si at de taper kampen? Jeg lurer på om det overhodet er plass til å putte flere KD-stillinger inn i disse systemene.

– Sure universiteter

Irgens understreker at det er en stor skjevfordeling i rekrutteringsstillinger fra før. Han viser til at Universitetet i Oslo har to faste faglige tilsatte per KD-stilling, mens HiOA har tolv faste faglige tilsatte per slik stilling.

– Dette gir et inntrykk av at de som har alt er sure fordi de ikke fikk mer!


Også statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad legger vekt på at rekrutteringsstillingene må gå til læresteder som har få KD-stillinger fra før.

– Når UiO har 900 stipendiater finansiert av Kunnskapsdepartementet, pluss mange eksternt finansierte, mens Høgskolen i Innlandet har under 60 stipendiater, er det klart at vi bruker tildelingen av rekrutteringsstillinger også for å styrke kvaliteten ved de mindre institusjonene, sier Haugstad.

Les også: Har doktorgrad, men får ikke jobb 

– Så må vi fra departementets side legge til grunn at de mindre institusjonene er klar over egne svakheter og gjør en best mulig jobb med å kompensere for det for den enkelte stipendiat. Vi må ta hensyn til stipendiatenes behov også. Vi skal forvente høy kvalitet selv om de er ved en mindre institusjon. Det er umulig å matche de beste fagmiljøene ved de gamle institusjonene. Da må man finne andre kompenserende tiltak. Det har vi nok en klar forventning om at de tar ansvar for, sier han.

Hvor mange er det som tror at det er det beste for samfunnet å gi alt til eliten?

Prorektor Morten Irgens

– Sats på høyskolenes forskning

I forrige nummer av Forskerforum ga Haugstad også uttrykk for at de gamle universitetene har best kvalitet, men at dette ikke er det eneste kriteriet politikerne går etter når de skal tildele rekrutteringsstillinger. Irgens motsetter seg imidlertid antakelsene om at de gamle universitetene er ensbetydende med kvalitet, og at kvaliteten ikke er god nok ved de nye universitetene og høyskolene. Selv om det hadde vært tilfelle, er det ingen grunn til å gi alt til de gamle, mener han

– La oss leke oss med tanken om at de to første antakelsene er korrekte, og at Melby vil gi alt til «de beste». Hvor mange er det som tror at det er det beste for samfunnet å gi alt til eliten? Det er ganske klart at vi trenger bredere perspektiver enn som så. Dette er en argumentasjon som er frakoblet samfunnet.

Ett av de bredere perspektivene Irgens ønsker seg er at myndighetene prioriterer anvendt forskning som er nært tilknyttet profesjonene og samfunnsutfordringene.

– Vi jobber med temaer som aldring, utvikling av arbeidslivet vårt, offentlig effektivitet, lærerutdanning, barnehagelærerutdanning, sykepleie. Er det viktig at vi utvikler kunnskapsgrunnlaget i disse fagene eller er det ikke det? Det er disse fagene som er forfordelt; de får mye mindre enn de andre. Samtidig vet vi at penger inn gir kvalitet ut. Det er disse miljøene som må løftes, sier Irgens og legger til:

– Spørsmålet er ikke hvorfor de gamle universitetene ikke fikk flere stipendiater, men hvorfor vi som samfunn ikke satser mer på fagene som bidrar til at samfunnet skal klare de store utfordringene vi står overfor.

Les også: 

Ekspertutvalg: Slik skal norsk forskning bli bedre