Gode forelesere kan få høyere lønn og søke om penger fra en nasjonal pott. Her er hovedpunktene fra den kommende kvalitetsmeldingen.

Fredag klokken 12 offentliggjør regjeringen stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Svært mye av innholdet er kjent fra før av. På Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse for universitets- og høyskolesektoren 17. januar fortalte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om hovedtrekkene. De vil gi utdanning og undervisning et løft.

— Kvalitet er ikke en handling, men en vane, sa Erna Solberg til forsamlingen.

Torbjørn Røe Isaksen sa i sitt innlegg at det er mange gode eksempler på fremragende undervisning. Alle som gått på et universitet eller høyskole husker et «eureka-øyeblikk» som tente gnisten din, sa han.

— Men alt er ikke som det bør være. Nesten alle som har vært på et universitet eller en høyskole husker også øyeblikkene som slukket gnisten din. Forelesninger som var stappfulle ved begynnelsen av semesteret, men under halvfulle noen uker ut på høsten. At flinke fagfolk alltid underviser på samme måte, tilsynelatende uavhengig av studentenes respons.

— Utdanning har havnet litt i annen rekke, etter veldig mye annet, sa kunnskapsministeren.

Dette skal Regjeringen gjøre

Torbjørn Røe Isaksen fortalte om flere tiltak fra kvalitetsmeldingen. Dette vil Regjeringen gjennomføre:

  • Gi bedre tilbud til talentfulle studenter, for eksempel å utvikle egne talentprogrammer og opprette forskerlinjer for flere fag.
  • Gode karriereveier som vektlegger undervisning. Vurdere å endre den norske stillingsstrukturen og karriereveiene.
  • Utvikle en nasjonal konkurransearena  der undervisningsmiljøer kan konkurrere om midler for å utvikle god undervisning.
  • La utdanningene selv kunne bestemme egne opptakskrav.
  • Lett tilgjengelig informasjon om studietilbudene, for eksempel om hvor mange timer det enkelte studium innebærer.
  • Gjennomgå studieprogrammer  – tettere i samarbeid med arbeidslivet.
  • Sensoroveiledning ved alle eksamener for å gi bedre læringsutbytte og redusere ulikheter i sensur.
  • Kreve pedagogisk basiskompetanse ved ansettelse i alle faglige stillinger.
  • Høyere krav til undervisningskompetanse for høyere stillinger. For eksempel høyere krav til professorer og dosenter enn stillinger på lavere nivå.
  • Vurdere om å innføre en ny stillingskategori, praksisprofessor, blant annet for å lettere kunne rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet.
  • Nye studieprogrammer skal i større grad vurderes av fagfeller enn i dag. Det skal bli et mer felles ansvar for institusjonene å utvikle studieprogrammer.
  • Opprette en kvalitetsportal som samler alle tilgjengelige data om studiekvalitet.

Ikke krav om høyere lønn 

Kunnskapsministeren vil innføre et meritteringssystem for undervisere. Et belønningssystem skal på plass ved alle utdanningsinstitusjonene innen to år.

— En nøkkel for å bedre kvalitet er å gi underviserne høyere status. Det skal være like gjevt for en stipendiat å være en fremragende underviser som en fremragende forsker, sa kunnskapsministeren til forsamlingen.

— Vi lager ikke en detaljert beskrivelse av hvordan meritteringssystemet skal være, men vi sier at det skal være på plass i løpet av to år. De fleste som gjør det i dag har én vurdering: Det er noen kriterier for å oppnå det, det holder ikke bare at du underviser. Og det andre er at du stort sett får høyere lønn. Det er også noe som er kjent fra forskningen. Det gjør det lettere at når du for eksempel skal vurderes for opprykk, at også undervisning spiller en viktig rolle i det, sa Isaksen til Forskerforum.

Regjeringen kommer ikke til å kreve at et meritteringssystem innebærer høyere lønn, sier han.

Kan konkurrere om penger

Torbjørn Røe Isaksen varslet også en nasjonal konkurransearena for undervisere. Etter modell fra forskningsverdenen skal undervisere kunne søke om penger til undervisningsopplegg fra en nasjonal pott.

— Vi har ikke et like vellykket system og konkurransearena for undervisning. Man vil søke inn undervisningsopplegg og søke om midler på samme måte som man konkurrerer om forskningsmidler, sa han til Forskerforum.

Han vil også gi et bedre tilbud til gode studenter.

— Vi skal også jakte på talentene. Det er bra at talentene drar ut, men vi må også tilrettelegge for talentene i Norge. For eksempel gjennom talentlinjer.

Les også: Ny undersøkelse: Dette mener norske forelesere om studentene sine

Torbjørn Røe Isaksen understreket at han vil gi institusjonene mye frihet i hvordan de skal nye de nye målene.

— Vi vil gi institusjonene tillit, ikke mer styring fra departementene. Vi må være på vakt mot en politikk der vi forsøker å detaljregulere seg frem til alle resultater.

At Regjeringen vil innføre et nasjonalt meritteringssystem, er godt kjent fra før av. NTNU, Universitetet i Tromsø (UiT) og Universitetet i Bergen (UiB) i er allerede god i gang med planleggingen av en slik ordning. Ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i Bergen kan for eksempel gode forelesere kunne få en lønnsøkning på 50 000 kroner.  Statssekretær Bjørn Haugstad har tidligere varslet at Regjeringen ønsker en nasjonal standard for dette, men at den enkelte institusjon selv må finne ut hvilket system de vil bruke.

Les også: Lektor: – Jeg jobbet jeg vettet av meg. Jeg følte at jeg gikk opp til eksamen hver forelesning.

Les også:

– Det må bli attraktivt å være en god foreleser