UiB ønsker satsning innen de marine fagene, mens UiO mener det er en stor dag for kunnskapsnasjonen Norge.

Statsbudsjettet for 2018 ble offentliggjort i dag, og Kunnskapsdepartementet gjorde det klart at regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Samlede bevilgninger til forskning og utvikling anslås å utgjøre om lag 35,4 mrd. kroner i 2018. Bevilgningene utgjør 1,04 prosent av anslått BNP i 2018.

Noen hovedpunkter fra budsjettet:

  • Opptrapping av midler til blant annet vitenskapelig utstyr og laboratorium og rekrutteringsstillinger. Regjeringen foreslår å fullføre opptrappingen til forskningsinfrastruktur gjennom en øket bevilgning på 175 mill. kroner til forskningsinfrastruktur i 2018.
  • Opptrappingen av bevilgningene til ordningen som skal sikre god norsk deltaking i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2018. Bevilgningen foreslås øket med 78,7 mill. kroner.
  • Sentrene for fremragende forskning (SFF) vil bli styrket med 45 mill. kroner i 2018.
  • Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til å utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning.

Dette er sektorens reaksjoner: 

UiB: – Sats mer på de marine fagene

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen mener det er bra at regjeringen prioriterer åpne konkurranse-arenaer for forskning, slik som frie forskningsmidler, EU-midler og ordningen med støtte for fremragende forskningssentre og innovasjonsmiljøer.

Olsen minner likevel om at vi ennå har mye å gå på når det gjelder å prioritere forskning og utdanning i Norge.

– Jeg skulle gjerne sett at regjeringen satset enda mer på studieplasser og rekrutteringsstillinger innen de marine fagene. De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant OECD-landene, og langt bak nordiske. Den offentlige satsingen på forskning må fortsatt styrkes for å holde tritt med utviklingen i andre land, sier Olsen.

– Vi savner også en tydeligere profil i satsingen på universitetsutdanningene. Regjeringen legger stor vekt på barnehage og grunnskole, men følger ikke opp med klare prioriteringer i høyere utdanning på universitetsnivå. Humaniorameldingen og Kvalitetsmeldingen legger viktige strategiske føringer som burde ført til en tydeligere prioritering i statsbudsjettet, sier Olsen.

UiO: Jubel over livsvitenskap

På UiO jubles det over en oppstartsbevilgning til det nye livsvitenskapsbygget ved UiO. Bygget, som skal stå ferdig i 2023 har en kostnadsramme på rundt 3,5 mrd kroner.

Selv om rektor Svein Stølen er glad for dette, mener han det er en gitt for lite penger til vedlikehold av bygg og infrastruktur. De siste årene har UiO meldt et stort behov for midler til å håndtere et omfattende vedlikeholdsetterslep.

– Budsjettet bidrar i for liten grad til å løse vedlikeholdsutfordringene i sektoren. Moderne bygg er en forutsetning for god studiekvalitet og for å ta i bruk nye læringsmetoder. Dette har ikke regjeringen fulgt opp i sitt budsjettforslag, sier Stølen.

NTNU: – Godt budsjett

NTNU-rektor Gunnar Bovim kaller budsjettet «et godt budsjett for kunnskapsutvikling».

– Det er svært positivt at regjeringen følger opp satsingen på verdensledende forskningsmiljøer ved å øke bevilgningene til Sentre for fremragende forskning, FriPro og til muliggjørende teknologier, sier han.

Bovim synes det er positivt at regjeringen har ambisjonener om å få en sterkere norsk deltakelse i EU-forskningsprosjekter gjennom Horisont 2020, som er verdens største forskningsprogram.

– Norges deltakelse i EU-prosjekter er viktig for økt internasjonalisering, og i Norge er det Trondheimsmiljøet med NTNU og SINTEF som har den største andelen deltakelse i Horisont 2020 (23 prosent). Internasjonalt forskningssamarbeid er nøkkelen til å styrke Norge som kunnskapsnasjon, sier Bovim.

Statsbudsjettet legger opp til mer næringsrettet forskning.

– NTNU har en profil hvor vi samarbeider tett med næringslivet. Tett og konstruktivt samarbeid mellom akademia og næringsliv er et nødvendig og nyttig virkemiddel i arbeidet med omstillingen av Norge. I dette skjæringspunktet skjer viktig kunnskapsutvikling som vil gi fremtidsrettet nyskapning, sier Bovim.

NTNU får samlet en bevilgning på nesten 6,5 milliarder kroner, deriblant fullfinansiering av 70 flere studieplasser innen IKT.

HiOA: – Fornøyd med realvekst

Budsjettforslaget innebærer at HiOA får flere studieplasser og rekrutteringsstillinger ved yrkesfaglærerutdanningen.

– Et gledelig bidrag til vår egen satsing på dette fagmiljøet. HiOA er også fornøyd med en god realvekst for HiOA på over 3 prosent, sier rektor Curt Rice.

– Dette er en viktig og riktig satsning fra regjeringen. For å sikre at fremtidens fagarbeidere får kompetansen de trenger for å møte fremtidens arbeidsmarked, trenger vi høyt kvalifiserte yrkesfaglærere med oppdatert kunnskap, sier rektor Curt Rice.