Av Forskerforum
Publisert 14. november 2014 kl. 08:39
Rapporten fra organisasjonen Vetenskap & Allmänhet og SOM-instituttet ved Gøteborgs univeristet har undersøkt om medias rapportering av forskningsfusk bidrar til å redusere offentlighetenes tiltro til forskningen. Konklusjonen er at folks oppfatning ikke endres selv om det rapporteres om forskningsjuks i media, skriver fagbladet Universitetsläraren.
Sosiale faktorer avgjørende
Rapportens forfatter Ulrika Andersson har gått gjennom en rekke nyhetsmedier i perioden 2002-2013 og sammenliknet med tall fra de årlige tillitsundersøkelsene SOM-instituttet (Samhälle Opinion Medier) har gjennomført.
Hun har ikke funnet noen målbar påvirkning på tilliten til forskningen. Omfanget kan ha noe å si: Kun tre prosent av artiklene og nyhetsinnslagene som omhandler forskning har handlet om juks.
Ifølge rapporten har vinklingen på rapporteringen, om det er positive eller negative nyheter, heller ingen målbar effekt på tilliten. I stedet er det andre faktorer som hvor man bor, hva slags utdanningsnivå man har og medieforbruk som er avgjørende for hvor stor tillit folk har til forskning.
Synlighet påvirker interesse
– Rapporten gir grunnlag for mange nye spørsmål som vi håper å få anledning til å undersøke fremover, sier sjef for utredninger Maria Lindholm i Vetenskap & Allmänhet.
– For eksempel hva som egentlig ligger i begrepet «tillit». Vi må også se nærmere på hvor mye det svenske folket faktisk leser om forskning i media, sier Lindholm.
Rapporten konkluderer også med at eksponering for forskningsrelatert innhold er avgjørende. «Forskningens synlighet utenfor de akademiske veggene er av særlig verdi for å styrke allmennhetens tillit for forskning», konkluderer rapporten.
Utfordring for humaniora
Det kan være en utfordring for enkelte fagområder. Gjennomgangen av mediers rapportering viser at medisin får størst oppmerksomheten, mens pedagogikk og humaniora får minst plass i media.
– Holdningene til forskning påvirker forutsetningene for at forskningsbasert kunnskap skal kunne nå ut til og bli etterspurt av den brede allmennheten. Hodningene har også betydning for mulighetene til statlige forskningssatsinger og forutsetningene for dialog og interaksjon mellom forskningen og samfunnet, sier Lindholm.
