Publisert 8. mars 2016 kl. 10:15
– Jeg mener det har vært et tilfelle av inhabilitet. Vi står på utsiden og for oss er det vanskelig å ha tillit til en beslutning hvor noen bevilger penger til sin nærmeste kollega.
Det sier professor i fysikk ved Universitetet i Oslo Eirik Grude Flekkøy. Forskerforum møter Flekkøy på hans kontor i Fysikkbygningen på Blindern. Foran seg har han Forskningsrådets vurdering av en forskningssøknad han har deltatt i. Prosjektet som vurderes som fremragende og banebrytende har ikke fått tilslag. Slike avslag er hverdagslig i Forsknings-Norge, men i dette tilfellet reagerer Flekkøy. I prosjektet som i stedet fikk pengene, jobber en kollega av den personen som avgjorde det hele. Det var nemlig ikke Forskningsrådet som tok beslutningen, men NTNU.
Flekkøy mener saken er svært alvorlig og påvirker tilliten mellom de to universitetene.
– Antyder du at det er snakk om korrupsjon?
– Jeg er motvillig til å sette så sterke ord på det. Vi ønsker oss anledning gjennom samarbeid med NTNU til å ekskludere denne muligheten.
– På hvilken måte påvirker dette samarbeidet mellom institusjonene?
– Vi må revurdere vårt samarbeid med NTNU, som vi har hatt siden 90-tallet. Vi har nå en søknad inne hos Forskningsrådet om å opprette Senter for fremragende forskning, hvor vi har tenkt at NTNU vil være den ene institusjonen. Det vil være et samarbeid i 100-millionersklassen. Da trenger vi tillit til forvaltningen ved NTNU.
NTNU får alle pengene
Bakgrunnen for Flekkøys innvending er Toppforsk-tildelingene, som er et samarbeid og spleiselag mellom Norges forskningsråd og forskningsmiljøer, under Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte (Fripro). I de fleste tildelinger gjennom Forskningsrådet er det Forskningsrådet som vurderer hvilke forskningsprosjekter som skal støttes. I Toppforsk er beslutningsprosessen snudd: Forskningsrådet avgjør hvilke prosjekter som er støtteverdige, men forskningsmiljøene som har fått flere godkjente prosjekter, bestemmer selv hvilke de vil prioritere. I dette tilfellet sto Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) ved NTNU med to søknader som var anbefalt av Forskningsrådet. Begge søknadene er ledet av en ansatt ved fakultetet, men den ene søknaden, som Flekkøy er del i, er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og UiO.
Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi Anne Borg tok beslutningen om å innstille den søknaden som er et rent NTNU-prosjekt. Problemet med det er ifølge Flekkøy at hun dermed også innstilte den søknaden der hennes nestleder, prodekan for forskning Tor Grande, er med i forskningsgruppen som forskningsleder. Ikke bare innebærer avgjørelsen at dekanens nestleder får forskningsmidler, det innebærer også at NTNU får alle midlene, i motsetning til en søknad der midlene deles mellom UiO og NTNU. Det er snakk om 20 millioner kroner fordelt over 4-5 år.
– Det går vesentlig mer penger til NTNU hvis de går inn for en søknad som er fullt og helt ved NTNU enn en søknad som er delt mellom NTNU og UiO, sier Flekkøy.
Ber om tredjepartsvurdering
Han har henvendt seg både til fakultetsledelsen og rektoratet ved NTNU og bedt om å få en vurdering av saken fra en tredjepart. Det har han ikke fått gjennomslag for.
– Vi har gitt uttrykk for at vi har mistillit til at beslutningstaker var uhildet og habil. Vi har ikke klaget på resultatet, men bedt om å få en bekreftelse fra en uavhengig part. Det er så lett for NTNU å få en tredjepartsvurdering, sier Flekkøy.
– Vi er forbauset over at de ikke har valgt å benytte den muligheten men snarere uttrykker ubendelig tillit til hverandre i ledelsen. Hvis man klager på en eksamenskarakter får man umiddelbart en ny vurdering. Jeg mener ikke at denne beslutningsprosessen er like lett å reversere som en eksamenskarakter, men poenget er habilitet: Sensor kan ikke være en medstudent, opponenter under disputaser kan ikke være veileder eller nær kollega. Det kan heller ikke bevilgende myndigheter være. Det er rart at en så viktig beslutning som handler om 20 millioner kroner ikke har tilsvarende kriterier.
– Det kan stilles spørsmål ved din motivasjon her også. Du har jo sterke egeninteresser i å få disse forskningsmidlene selv?
– Selvfølgelig skulle vi ønske at vi hadde fått den bevilgningen, men det er ikke det som er grunn til at vi har protestert på beslutningsprosessen. Det er ingen menneskerett å få gjennomslag for en søknad i Fripro. Det har vi opplevd før uten å protestere på det. Men det er Forskningsrådet som vanligvis treffer avgjørelsene. De er nøye med habilitetskriterier.
NTNU avviser anklagen
Flekkøy viser til forvaltningslovens paragraf 6, som regulerer habilitetsspørsmål i offentlige virksomheter. Loven sier at en offentlig ansatt er inhabil dersom det foreligger særegne forhold «som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»
– At det finnes et nært faglig samarbeid mellom en dekan og en prodekan er ganske klart, sier Flekkøy.
– Sett i forhold til disse kravene er inhabiliteten slående. Her er det to personer som har samarbeidet lenge og nært, må man anta.
Flekkøy har oversendt sine innvendinger i et brev til ledelsen ved NTNU. Prorektor for forskning Kari Melby avviser at det er et spørsmål om inhabilitet i en e-post til Flekkøy.
«Jeg noterer meg at dere mener at dekanen var inhabil. Habilitet vurderes i henhold til forvaltningsloven § 6. Vi kan ikke se at det foreligger slike særlige forhold som gjør at dekanen ikke kunne fatte denne beslutningen. Vi har i ettertid også fått spørsmålet vurdert av våre jurister. De opprettholder at saksbehandlingen har vært forsvarlig,» skriver Melby.
En strategisk vurdering
Da Forskerforum ringer Kari Melby for å be om en utdypende kommentar svarer hun med forbauselse.
– Hva? Er det sant? Skriver dere om folk som er sure for at de ikke får søknaden sin innvilget? Utrolig, sier Kari Melbye.
– Jeg har ingenting å tilføye utover det jeg har skrevet til ham, legger hun til.
Dekan Anne Borg er mer meddelsom. Hun avviser at hennes arbeidsrelasjon til prodekan Tor Grande er av en slik art at den rammes av forvaltningsloven.
– Jeg samarbeider ikke med min prodekan om forskning, og den andre søkeren er en som jeg har arbeidet på samme institutt med i 20 år, så sånn sett kjenner jeg begge godt. Men jeg har en helt annen innfallsvinkel til denne saken. Mitt utgangspunkt som dekan ved fakultetet har vært å gjøre en strategisk vurdering for å kunne bygge sentre for fremragende forskning i årene fremover.
– En annen konsekvens av å velge denne søknaden er at NTNU nå får alle midlene, i stedet for at midlene blir delt mellom UiO og NTNU. Har det vært en årsak til å velge denne søknaden?
– Nei. Det har ikke vært en del av den vurderingen.
LES OGSÅ: – Må ta habilitetsspørsmål alvorlig.
– Kan du se at det kan stilles spørsmål om habiliteten i denne saken med tanke på at søknaden som ble valgt fører til at din prodekan får forskningsmidler og NTNU får hele potten alene?
– Nei, jeg ser ikke det og er uenig i denne vurderingen.
Borg understreker at Toppforsk-ordningen innebærer at hun kan ta strategiske valg i avgjørelsen av hvem som skal få forskningsmidlene.
– Det er gjort en faglig vurdering i Forskningsrådet, som så sendes over til oss for en strategisk vurdering. Vi fikk to søknader som hadde fått samme totalkarakter fra Forskningsrådet. Da er oppgaven til dekanen å gjøre et valg ut fra strategiske vurderinger. Reglene om moderat kjønnskvotering sier også at under omtrent like forhold skal en kvinnelig prosjektleder velges, forteller Borg.
– Hva består den strategiske vurderingen av?
– Faggruppen vi valgte er et miljø som det har vært en satsing på fra instituttets side og som fakultetet og rektor har støttet opp under. Dette fagmiljøet har et stort potensial til å lykkes med fremtidige ERC-søknader. Alderssammensetningen på forskerne gjør dette realistisk innen en periode på 3-10 år.
Hvilken søknad var best?
Forskerforum har fått se Forskningsrådets panelvurdering av søknaden for prosjektet "Copuled Flow and Deformation in Porous Media", som Flekkøy er del av. Prosjektet er ledet av NTNU-professor Alex Hansen. Forskerforum har også bedt om og fått innvilget innsyn i panelvurderingen av søknaden for prosjektet "From Aqueous Solutions to oxide Thin films and hieratical Structures", som vant tildelingen. Prosjektet er ledet av NTNU-professor Mari-Ann Einarsrud. Mens begge søknadene fikk totalkarakter 6, hvor 7 er høyeste karakter, viser det seg at vurderingene likevel er noe ulik. Alex Hansens prosjekt har fått to 7-ere og to 6-ere, som har blitt rundet av ned til totalkarakter 6, mens Mari-Ann Einarsruds prosjekt har fått fire 6-ere. I panelenes totalvurdering fremstår det også som at Hansens prosjekt vurderes noe bedre.
– Har dere valgt den svakeste søknaden, Anne Borg?
– Nei, det har vi ikke. Søknadene er ikke vurdert av de samme evaluatorene, og for søknaden Flekkøy er med på har evaluatorene vurdert tre søknader, og de har rangert denne som nummer to av tre. Andre evaluatorer har vurdert den andre søknaden. Der har det vært vurdert syv søknader og den aktuelle søknaden er vurdert som nummer to av disse syv. Det er veldig gode søknader begge to. De er innenfor svært forskjellige fagfelt, og de har begge fått totalkarakter seks. Det er to støtteverdige søknader, og Forskningsrådet sier klart at vi skal gjøre en strategisk vurdering, og det har vi gjort.
– Kunne det vært aktuelt med en ekstern vurdering for å bevare husfreden mellom UiO og NTNU?
– Jeg oppfatter ikke at det er noe i veien med husfreden mellom UiO og oss.
– Men kan dere tenke dere å få en vurdering av saken fra en tredjepart?
– Vedtaket er gjort, så jeg ser ingen grunn til det. Hvis vi skulle gjøre noe, kunne det være å gå igjennom erfaringene vi har gjort i forbindelse med Toppforsk-virkemiddelet med Forskningsrådet. Dette virkemiddelet er i 2016 et fellesløft mellom Forskningsrådet og institusjonene. Å få inn en tredjepart nå som vedtaket er gjort, ser jeg ikke at har noe for seg. Men selvsagt bør man alltid evaluere om virkemidlene fungerer etter intensjonen.
For Flekkøys er evaluering av Toppforsk klart negativ.
– Dette er neppe å regne som en god erfaring, sier Flekkøy.
