Av Siri Lindstad og Erik Norrud (foto)
Publisert 11. juni 2015 kl. 08:00
En vei oppkalt etter en kvinne? Ennå er det få av dem her i landet. Men akkurat nå kjører vi på «Anne Evenstads vei», og snart svinger vi inn på Campus Evenstad, Høgskolen i Hedmark, der en byste av den samme Anne Evenstad står midt på tunet. Hvem i all verden var hun, lurer vi på.
Vi har kjørt en drøy halvtime nordover fra Elverum, langsmed Glomma, langt inn i Østerdalen. I over hundre år har Evenstad gård vært et høysete for skogbruksutdanning, takket være en dyktig husmannsjente og en raus svigerfar.
Men først måtte det finne sted hele sju dødsfall.
Forelskelse og forlovelse
Anne Olsdatter ble født 17. desember 1830, på husmannsplassen Kjøllhammaren i Åmot prestegjeld, det som i dag er Stor-Elvdal kommune. Etter konfirmasjonen kom hun i tjeneste på Evenstad gård, en av de største og flotteste i Østerdalen, der den tidligere lensmannen Ole Olsen Evenstad og kona hans Ragnhild Eriksdatter regjerte. Da Ragnhild døde i 1848, var det 18 år gamle Anne som ble bedt om å overta rollen som husmor. Evenstad var en travel gård, som stadig fikk besøk av høye herrer fra hele landet.
Odelsgutten på gården het også Ole. Mot slutten av 1850-årene innledet han og Anne et forhold, som snart fikk far Oles velsignelse. Det ble invitert til bryllupsfest, men det endte i stedet med begravelser.
Tragedier
I januar 1859 blir Tollef, Oles yngre bror syk av «lungebrann», altså lungebetennelse. Ole er på vei til Kristiania og rekker ikke hjem før broren dør. Kort tid etter rammes Ole av den samme sykdommen, og ikke lenge før han skulle ha giftet seg med Anne, dør også han. Far Ole Evenstad sørger dypt over de to sønnene, og i løpet av et par måneder er han borte, han også. Hva skjer med Evenstad gård nå, lurer alle på.
Anne var blitt med barn allerede før forloveden døde. I testamentet etter far Ole ble hun og hennes ufødte barn oppsiktsvekkende nok utpekt til enearvinger. Ifølge historien stod Anne selv på kjøkkenet da lensmannen kom inn og fortalte hva som stod i testamentet. Ingen, aller minst hun selv, hadde regnet med et slikt utfall.
Og likevel: Dette er bare begynnelsen på historien, for det skal finne sted enda flere tragedier. Anne føder riktignok snart en frisk og fin gutt, som ikke uventet får navnet Ole. Anne tar over styringen av gården og gjør det godt. I 1860 lar hun oppføre en ny og moderne hovedbygning, og hun gifter seg med sambygdingen Erik Messelt. Ham får hun ha hos seg i åtte år, til han dør i 1868. Etter det er det bare henne og lille Ole.
Sorgene tar aldri slutt
Ole er en oppvakt gutt. Han studerer forstvesen – skogbruk – først ved Landbrukshøyskolen i Ås og deretter i Tyskland, Frankrike, Italia og England. Vel hjemme igjen på Evenstad har han store planer for gården og skogen, samtidig som han engasjerer seg i lokalpolitikk. I 1889, 30 år gammel, blir han ordfører i Stor-Elvdal. Han er forlovet med Marit, og alt ser bra ut.
Men så dør Marit, og to år senere må også Ole gi tapt for lungebetennelse. Anne sitter alene tilbake med hele formuen og eiendommen, men ingen familie.
Vi snakker om store verdier. Gården omfattet 400 dekar innmark og 26 500 dekar skog. Det ga solide årlige inntekter. Anne fortsatte å drive gården godt, men var samtidig rundhåndet overfor lokalsamfunnet.
Til minne om hun som var forlovet med sønnen, oppretter hun legatet «Marit Øvergaards Minde» på 50 000 kroner, «til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred». To legater, hvert på 100 000 kr, øremerker hun jord- og skogbruksutvikling og -utdanning, og tre andre legater, hvert på 50 000 kr, går til henholdsvis kunstnere eller deres etterlatte, til sjømannsmisjonen og til fremme av husflid. Hun skjenker penger til å bygge Evenstad kapell, støtter Nansenfondet med 10 000 kroner og gir store summer til skogselskapet.
En høyskole vokser fram
Anne Evenstad dør i 1909, nesten 80 år gammel. Hele 78 hesteekvipasjer ledsager begravelsesfølget gjennom Stor-Elvdal. Anne Evenstad hadde ønsket at gården skulle bli et sentrum for skogkulturen. I 1911 kjøper derfor kommunen gården og oppretter i 1912 Evenstad skogskole med utgangspunkt i en legatgave fra Anne. Nesten tretti år senere, i 1941, får Evenstad status som – en av flere – statens skogskole.
I 1987 er det igjen dramatikk på Evenstad. Hovedbygningen, som Anne fikk oppført i 1860, og som har utgjort hjertet på Evenstad, brenner fullstendig ned. Det finnes de som da argumenterer for bare å legge ned hele skolen, og heller flytte utdanningen til Elverum. Skolen er jo ikke særlig stor …? Men undervisningen fortsetter, i midlertidige lokaler i Mykleby samfunnshus på Koppang, og etter sterk lokalpolitisk kamp blir skolen i 1989 en del av Hedmark distriktshøgskole. 20. oktober 1990 innvies det nye hovedbygget, og Evenstad har endelig fått lokaler som faktisk egner seg til undervisning.
I 1994 opprettes Høgskolen i Hedmark som følge av høgskolereformen, og Evenstad blir skolens minste avdeling: Avdeling for skog og utmarksfag. Året etter er det igjen krise, denne gang som følge av storflom i Glomma. Vannet gjør store skader på bygningene, men det bevilges etter hvert penger til gjenoppbygging, og Statsbygg går inn som forvalter.
Pilotprosjekt
Og siden har det vært bygget og bygget, i takt med at stadig flere studenter og forskere har søkt seg til Evenstad. I dag er man i ferd med å prosjektere det som skal bli et nytt administrasjonsbygg. De høye miljøambisjonene for bygget og den omfattende bruken av massivtre er så nyskapende at bygget i seg selv blir et forskningsprosjekt. Målet er blant annet at bygningen på sikt skal produsere mer energi enn det bruker, takket være gedigne solcelle- og bioenergianlegg. Er det et bifallende smil vi ser på bysten av Anne Evenstad, tro?
Kilder: «Anne Evenstad» (Norsk biografisk leksikon); Evenstad 1912–2012 (tegneserie av Bjørn Ousland); Torstein Storaas, Høgskolen i Hedmark.
