Av Elin Rekdal Müller
Publisert 25. januar 2016 kl. 06:00
I tillegg til Resaver får man ytelser fra folketrygden eller tilsvarende, avhengig av hvilket land man som pensjonist befinner seg i. Illustrasjon: UHR
EU har tatt initiativ til en felles europeisk pensjonsordning for forskere som jobber i EØS- og EU-land. Ordningen, kalt Resaver, skal gjøre det mulig for forskere å være ansatt ved flere institusjoner i ulike land i løpet av karrieren, for så å hente ut sin tjenestepensjon fra en og samme ordning.
– Resaver er svaret på en utfordring mobile forskere i Europa har. I dag må man forholde seg til ulike tjenestepensjonsordninger i ulike land og til ulike arbeidsgivere. Når de pensjonerer seg er det en utfordring å samle inn pensjonen fra de ulike ordningene. I fremtiden kan disse forskerne hente ut sin tjenestepensjon fra kun ett sted, nemlig fra Resaver, sier Ragnar Lie, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
– Hvis ordningen blir vellykket vil den kunne løse flere problemer på en gang. For forskerne, som får det enklere; for institusjonene, som kan rekruttere bedre; og for Europa, som får økt mobilitet, sier Lie.
– Må selv ta valget
Ordningen skiller seg fra Statens pensjonskasse (SPK), som er ytelsesbasert, ved at den er innskuddsbasert og pensjonen vil utbetales fra et fond som EU er i ferd med å etablere. Valget om å tilby Resaver må den enkelte institusjon gjøre, og valget om å benytte den eller beholde SPK må forskeren ta selv.
– Dersom Resaver blir vanlig ved europeiske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, kan den enkelte mobile forsker velge å la alle sine ulike arbeidsgivere skyte inn pensjonsandelen av lønna dit og så få all pensjon fra derfra, sier Lie.
I tillegg får man ytelser fra folketrygden eller tilsvarende, avhengig av hvilket land man som pensjonist befinner seg i (se illustrasjon).
Ingen gullpensjon
EU har investert i et omfattende forarbeid og viser til at interessen er stor blant land og institusjoner i Europa.
– Dersom dette slår til, mener de som har jobbet med Resaver at ordningen kan tilby minst like gode betingelser som andre pensjonsfond på markedet i dag. Her er det imidlertid fortsatt mye som må avklares på veien, sier Lie.
Men noen gullpensjon for forskere blir det ikke nødvendigvis.
– Nei, det er klart, jobber man i Hellas en tid får man fortsatt pensjon fra Resaver-kontoen ut fra greske lønnsforhold og ikke norske. På den annen side kan den enkelte institusjon velge å betale inn en høyere andel enn «veiledende» prosentsats, for å være mer konkurransedyktig, sier han.
Fleksibilitet
Resaver er ment å være et mobilitetsfremmende tiltak og skal gjøre det enklere å ta avgjørelsen om å reise ut også for norske forskere, mener Lie.
– Pensjon er nok ikke det første de yngste forskerne tenker på. Men er man i ferd med starte en aktiv forskerkarriere vil dette oftere enn før innebære lengre opphold i utlandet. Da kan Resaver være noe å tenke på.
Ordningen vil være mest aktuell for dem som reiser ut mer enn ett år i løpet av karrieren.
– På samme måte som mellom privat og offentlig sektor kan man tre inn og ut av ordningen, men det vil nok ikke være naturlig å gå ut av SPK bare for ett år selv om det vil bli mulig å ha Resaver i en så kort periode, sier Lie.
Unge er positive
Selv om unge forskere ikke er mest opptatt av pensjon, har Resaver allerede vekket interesse blant denne gruppen. Leder for det nystartede Akademiet for yngre forskere, Guro Elisabeth Lind, forteller at de unge akademiene over hele Europa følger med på utviklingen.
– Vi i det norske akademiet er i utgangspunktet positive til at det tas initiativ til en diskusjon om internasjonale pensjonsordninger. Slike ordninger kan bli særlig viktig for en yngre og mer mobil forskergenerasjon, sier hun, men legger til at det er for tidlig å si om Akademiet vil anbefale ordningen.
– Vi ser fram til en videre debatt omkring Resaver, sier Lind.
Må endre loven
I år skal de første institusjonene i Europa ta i bruk ordningen. Men det kan ta en stund før Norge blir med.
– Det må en lovendring til før norske institusjoner kan tilby Resaver. Det må åpnes for at en arbeidsgiver skal kunne tilby to pensjonsordninger parallelt og at arbeidstakeren kan velge. Når det gjelder de statlige institusjonene har ansatte lovfestet og tariffestet plikt til obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. Vi regner derfor med at hovedtariffavtalen også må gjennomgås på dette punktet, sier Lie.
Det kan imidlertid være noe enklere for instituttsektoren å delta i ordningen. Flere av disse har allerede innskuddsbasert pensjon, noe som gjør forskjellen mindre, opplyser Lie.
– UHR og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har bedt Kunnskapsdepartementet se på en lovendring, noe som kan være tidkrevende. UHR håper imidlertid at en slik avklaring ikke tar for mye tid. Å ha en slik ordning på plass når stillinger utlyses vil kunne være et fortrinn i en skjerpet konkurranse om attraktive utenlandske forskere. I mellomtiden følger vi med på hva som skjer videre, sier Lie.
De landene som er først ut til å ta i bruk ordningen er Ungarn, Østerrike og Italia. Det vil skje i løpet av sommeren. Innen 2018 er målet at ni land skal være aktive deltagere.
I midten av mars arrangerer UHR og FFA et informasjonsmøte om Resaver.
