Av Elin Havelin Rekdal
Publisert 6. mars 2013 kl. 18:21
– Hvis vi tror det ordner seg av seg selv, risikerer vi at kvinnene forsvinner, sier Curt Rice.
Det er fortsatt nødvendig med tiltak for å fremme likestilling, selv om prognosene viser 40 prosent kvinnelige professorer om tolv år, mener Curt Rice, prorektor ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han jobber aktivt med likestilling i forskning og høyere utdanning.
– Det er ikke et spørsmål om man skal være utålmodig, men hvorfor man skal være det, sier han.
– Universitetene blir bedre på både forskning og utdanning når vi oppnår kjønnsbalanse. Undersøkelser støtter dette. Kvaliteten heves i forskningsgrupper og arbeidsmiljøet bedres når flere kvinner er med. Derfor er jeg utålmodig, sier Rice. Han mener argumentet om at kvinner fremmer forskningskvalitet, rettferdiggjør både øremerking og søkekomiteer, hvor det søkes bredt etter kvalifiserte kvinner til en stilling.
Forstår unge menn
– Forstår du unge menn i akademia som ikke skjønner hvorfor det er egne kvinnetiltak?
– Ja, det gjør jeg. Men å gjøre universitetene bedre for kvinner er å gjøre dem bedre for alle. Resultatet er kulturendringer, som at lederne er blitt flinkere til å snakke om karriereplanlegging. Opprykksprosjektet for kvinner ved UiT har påvirket måten instituttene jobber med alle ansatte på, også de mannlige, påpeker Rice. Prosjektet identifiserer aktuelle kvinner og gir dem mulighet til raskere å kvalifisere seg til en vitenskapelig toppstilling.
Kvinner diskriminerer kvinner
De gode tiltakene må gjenspeile hva problemet er, ifølge Rice.
– Den akademiske karrieren handler om å fremme seg selv. Ved opprykk må hver enkelt ta initiativet. Menn og kvinner handler forskjellig, og menn fremmer seg selv lettere, sier han.
Ledere må ta hensyn til kjønnsforskjellene og handle ulikt overfor mannlige og kvinnelige ansatte, mener han. Kvinner må oppfordres til å gå videre.
– I tillegg viser forskning at kvinnelige førsteamanuenser bruker mer tid på undervisning og mindre på forskning. Opprykksordningen er slik at kun forskning gjelder. Det er absurd. Ikke minst burde studentene reagere og kreve endringer, slik at også undervisning teller. Det vil slå positivt ut for kvinner, sier han.
Men flere kvinner på toppnivå er ingen garanti for nyrekruttering av kvinner.
– En studie viser at når kvinnelige og mannlige professorer vurderer søkere av begge kjønn, diskrimineres kvinnelige søkere i like stor grad av kvinner som av menn. Professorene av begge kjønn vurderte dem etter strengere kriterier enn de gjorde med de mannlige søkerne, sier Rice.
Han mener vi må akseptere at vi alle gjør dette ubevisst, og sette inn tiltak som motvirker det.
Likestillingspris til Ås
At tiltak må til, er også tanken bak Kunnskapsdepartementets likestillingspris. For 2012 gikk den til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), som i løpet av fire år har hatt en økning i antall kvinnelige førsteamanuenser på 10 prosent.
– Det var utrolig morsomt og inspirerende for oss å få prisen. Jeg tror departementet har lagt merke til at det har vært satset på likestillingsarbeid her de senere årene. Rektoratet og universitetsdirektøren ser arbeidet som viktig for utvikling av hele universitetet, sier seniorrådgiver Lena Marie Kjøbli med ansvar for likestilling.
– Instituttlederne har også bidratt. De ser at det må være en del av en helhetlig personalpolitikk å tenke likestilling, ikke minst for å unngå å miste talenter, sier hun.
Midlertidighet
UMB har også en lav andel midlertidig ansatte, og Kjøbli mener det er en sammenheng mellom suksess med likestillingstiltak og liten grad av midlertidighet.
– Begge deler handler om at vi har nærhet mellom øverste ledelse og instituttlederne. Det er korte styringslinjer og direkte møter. Vi har også vært flinke til å rekruttere gode ledere som er opptatt av disse problemstillingene, sier hun.
Også Rice mener midlertidighet og mangel på kjønnsbalanse må sees i sammenheng, da flest kvinner har midlertidige stillinger. Med om lag 30 prosent midlertidig ansatte topper imidlertid UiT statistikken.
– Ja, vi er en versting, innrømmer han. For å bøte på dette gjør UiT som instituttsektoren og oppretter faste forskerstillinger uten langsiktig finansiering, der forskeren selv henter inn penger.
